link to another transferred info in the golden Age and the last days of Atlantis as mp3 audio- ca 2x30min

mer info lenger ned på siden:
Biografier  på forfattere om

bl a  Atlantis

ELENA DANAAN tells of her views on Atlantis - video

 and from book of Elena Danaan:
WE WILL NEVER LET YOU DOWN: Encounters with Val Thor
and journeys beyond Earth.


Bøker og forfattere som omtaler Atlantis

books and authors on theme Atlantis

link to Atlantis-site worth to see | ljudbok av Tilbaka til Atlantis i mp3 i 7 ljudfiler a ca 45 min.+/-svensk tale

report/short extracts on
THE BOOK FROM LIFE ON OLD ATLANTIS 
from ca 21500 years ago. 
"A Dweller on Two Planets"

or The Dividing of the the Way
by Phylos the Thibetan
(Frederick S. Oliver)
[1905]


The New Atlanteans              by Rosemary Ellen Guiley

THE LEGEND OF ATLANTIS:
video link

Fritt oversatt fra boken THE LEGEND OF ATLANTIS 

Anbefaler også å lese boken TILBAKE TIL ATLANTIS av Marina Stjerna (utsolgt- men:)
pdf

Atlantis – Gone But Not Forgotten

+
TILBAKA TILL ATLANTIS som ljudbok i mp3 i 7 ljudfiler a ca 45 min.+/-
 

The Forgotten Mysteries of Atlantis - Book front cover

about this book above;

"In 1993 and 2011, after being imprisoned by the dark forces for 10 years, L intervened and set the seeker free. He was then free to work further on his karma and the destiny that involved many people in a deep and long-lasting imprisonment by these forces. During the travel something unusual happened. He met two entities who were coming towards him. They were two very small men, which proved later to be pure bred Leprechauns, native to Ireland, who in Norway are called "Gnomer" or "Nisser". They urged him to travel one special road.

After about 90 minutes of driving, just before he came to Longford, he spotted a grass fire on the left side of the road, about 200 meters away. The flames were high, fierce, and it seemed that the fire was out of control. He stopped the car at a small passing-place on the right side of the road, rolled down the window and looked out. Again something unexpected happened. The flames shot up in the air, changed direction and came directly towards the car. They entered through the open window and made a spiraling movement around him, encircling his head and upper body. He was not burned, nor did he feel any discomfort, he only felt a strange feeling of being invaded by something. He was immediately transported to another realm of existence. This book is about this experience and what it led to.

some in audio from book

 

 

klikk for større kart

Eliah's profetier om de siste dager er verdt å lese( les oversatte utdrag her. | (english here) | ) Profeten Eliah  spådde for 2000 år siden det som boken berører og  inneholder den etterlengtede profeti som  har vært forventet lenge av de innvidde, og den forklarer myten og utviklingen fra "The Dark Age to TheGolden Age". Den avslører en dyp innsikt i menneskehetens historie og den hemmelige utdanningsplanen som er lagt av de usynlige "Masters of Shambhala og Agharta". Den viser hvordan et hemmelig brorskap fra Atlantis i lang tid - i hemmelighet har påvirket menneskeheten opp til denne dag. Den engelsk originale bok fra 1995 er på ca.300 sider, og  har mange bilder. 

 Og merk at denne boken blir referert og drøftet i et timelangt  lydintervju som ligger i MP3 formathttp://www.alternativkanalen.com - under NEW WORLD ORDER knappen - og "legend of Atlantis"





 

**

 

 

 




Charles Berlitz skrev en bok om Atlantis. Han var født i 1914, og var barnebarnet til Maximilian Berlitz, som grunnla Berlitz språkskole. Charles er en av dagens fremste lingvister og snakker 25 språk mer eller mindre flytende.

*

 Edgar Evans Cayce (født i 1918) er den yngste sønnen til Edgar Cayce. Boken hans On Atlantis ble utgitt i 1968 og er en fin tolkning av farens lesninger om det tapte landet og dets sivilisasjon. Sammen med Gail Cayce Schwartzer og Douglas G. Richards skrev han Mysteries of Atlantis Revisited, som ble utgitt i 1988. Her byr han på en grundig diskusjon om i hvor stor grad viktige vitenskapelige oppdagelser som er gjort siden farens død, stemmer overens med informasjon fra Edgar Cayces lesninger. David Wilcock påstår å være nåværende inkarnasjon av Cayce.

 *

Ignatius Donnelly (1831-1901) var en amerikansk politiker og reformator i tillegg til å være en grundig og velskolert forsker. Han ble valgt til viseguvernør i Minnesota da han bare var 28 år. Fire år senere ble han valgt inn i den amerikanske kongressen, der han var en særdeles intelligent lovgiver som var langt forut for sin tid. Han kjempet for stemmerett for kvinner og svarte, føderal inntektsskatt og beskyttelse av miljøet. Rett etter at Donnelly flyttet til Washington, døde den unge konen hans. Han ble helt knust og vendte seg til bøkenes verden for å søke trøst. Snart ble han oppslukt av studiet av myter, forhistorie og Atlantis. Donnelly mente etter hvert at et element av sannhet danner grunnlaget for mange legender om hendelser og mennesker før vår nedtegnede historie. Han tenker seg at de gamle grekernes guder og gudinner var personifiseringer av lederne i Atlantis og andre av fortidens høyt utviklede kulturer.

På liknende måte kan Gandhi, Mandela, Churchill eller Abraham Lincoln bli hovedpersonene i legender om 15 000 år. Donnellys juridiske skolering og store intellekt viser seg tydelig i Atlantis, tbe Antediluvian World, som inneholder en stor mengde gjennomforsket informasjon som blir presentert på en overbevisende måte. Det var den første publikasjonen som antydet i fullt alvor at Atlantis kunne bekrefres av vitenskapsmenn. I en senere bok med tittelen Ragnarok: The Age of Fire and Gravel var han den første til å antyde at jorden mange ganger var blitt utsatt for utenomjordiske katastrofer, for eksempel store gjenstander fra verdensrommet som ødela både mennesker, planter og dyr. Donnelly skrev også Caesar's Column: A Story of the Twentieth Century og The Great Cryptogram.

 *

Lucille Taylor Hansen. Advokat Hansen gjennomførte et utstrakt feltarbeid på det amerikanske kontinentet og i Afrika i et forsøk på å spore de amerikanske indianernes herkomst tilbake til deres røtter i Atlantis. Forskningen hennes omfattet intervjuer med folk som yaqui-indianernes høvding Sedilho, som hadde eksamener fra to europeiske universiteter. Blant de mange andre indianerne som betrodde seg til Hansen, var pueblostammehøvdingen Choctaw og apachelederen Asa Delugio.

 *

Marcel F. Homet, tysk arkeolog som tror at atlanterne var kilde til mange likhetstrekk som viser seg i kulturer i land rundt Atlanterhavet. I jakten på kunnskap reiste Homet vidt og bredt i Europa, Nord-Afrika, Amazonasbassenget og i Nord- og Sentral-Amerika. Til sin overraskelse oppdaget han at det levde Cro Magnon-mennesker i Sør-Amerika før de dukket opp i Europa, og at deres skjeletter og redskaper liknet de europeiske.

 *

John Michell (født i 1933) er en av verdens fremste forskere og forfattere når det gjelder de hellige kreftene og mysteriene i naturlige og menneskeskapte strukturer i hele verden.

 *

 

i den egyptiske periode som vokste fram etter Atlantis-katastrofen var faraoene som selv delvis genetisk var av "gudene"(de utenomjordiske) fortsatt i rådslaging med "gudene" (som også fysisk sett var store)  - som var mangfoldige og i direkte åpen kontakt med jordmenneskene. Disse hadde de selv delvis fremavlet rent genetisk. Bildet viser en farao i samtaler med en av de pleiadisk-lyranske "gudene" som kunne være nesten dobbelt så høye som de lokale jordmennesker. (ill/txt - rø)

Atlantis

utdrag fra den oversatte utgaven av Fra "Borealis" via Rolf Telano(via radio?-se sist i del 3) og originalens tittel var:  "A spacewoman speaks"   (org.english)

"Foruten de raser, som faktisk ble frembragt på deres planet, fantes det to andre grupper som ble utviklet annensteds og som ble flyttet over til deres verden i stor utstrekning når katastrofer truet deres egne planeter.

"Dere hadde tidligere ytterligere en måne som kaltes "Azatlan", skjønt den for en del var kjent som "Bal". På grunn av visse bestemte naturlover, kom den så nær jorden at den ble slitt i stykker av de krefter den kom i konflikt med. Fragmenter falt til jorden i form av meteorer, og dette "ildregn" har blitt nedtegnet i mange av deres fortidige skrifter og legender. De etterfølgene forstyrrelser endret også Lunas posisjon og gjorde dens overflate delvis ubeboelig.

"Disse hendelser hadde blitt forutsett og de fleste av innbyggerne hadde uskadet blitt ført under jorden før katastrofene. Atlantiderne bosatte seg på den fortidige kontinentet Atlantis, som fikk sitt navn etter dem. De behøvde snart mer livsrom og spredde sine kolonier over hele middelhavsområdet. De utgjør hovedinnslaget i de nuværende folkeslagene hos respektive nasjoner i denne del av verden. Luninerne slo seg ned i centrale deler av Asia. Mange av dem omkom når visse store geologiske forandringer skjedde på dette område - men de har satt sine spor i mange asiatiske folkeslag.

De eldste rasene ble tvunget til sitt underjordiske liv på denne planet på grunn av de radioaktive utstrømningene fra solen mot jorden. Disse forårsaket en for tidlig død for dem og begrenset deres livslengde til brøkdelen av det normale.

På vår egen bølgelengde står vi over disse spesielle strålinger. Vi er utsatte for visse svakt skadelige utstrålinger, som har økt kraftig i styrke gjennom deres atomeksplosjoner, men vi har mulighet å delvis uskadeliggjøre dem. Disse radioaktive utstrømninger er den hovedsakelige årsaken til deres korte levetid. De angriper ben og vev med økende effekt. Når de senere når en viss konsentrasjon, nekter de ulike organer i kroppen å fungere på normal måte, og dere blir til slutt "gamle".

Om deres vitenskapsmenn undersøkte et nyfødt barn, ville de finne at det ikke finnes noen radioaktivitet å registrere. Moderens kropp filtrerer bort all utstråling. Når en person blir eldre, øker denne radioaktivitet konstant. Visse personer er bedre utrustet til å utholde denne prosessen enn andre. De som ser eldre eller yngre ut enn hva de er, ville oppvise tilsvarende forskjelligheter i sin radioaktivitet. Gjennom å borre seg dypt ned i jorden kunne de eldste rasene unngå mye av denne skadelige påvirkningen. Det tykke jordlaget tjente som filter....!"

 

Otto Muck og  boken 'Alles über Atlantis'

Den tyske  fysiker og diplomingeniøren Otto Muck (1928-1965) har i boken Alles über Atlantis, (eng.link) forsket og filosofert over denne gåtefulle og mytiske øya - som bl.a. Platon omtaler. () De greske filosof Platon beskrev kort før sin død i 347 f.kr. - undergangen til dette øyrike. I  skriftene  «Timaios» og «Kritias» forteller han om Atlantis  - beskrivelsene hadde sin opprinnelse fra en egyptisk tempelskriver som  Platons forgjenger Solon hadde kommet over på en reise til Egypt. Men det er blitt skrevet mange bøker om dette sagnomsuste øyrike - allerede i 1926 skal det ha vært skrevet 1700 titler om denne mytiske øy!

Atlantis hadde etter Platons beskrivelser ligget bortenfor Herkules’ søyler - Gibraltar. Han beskriver hovedstaden og livet der, men også deres store hær av nesten en million mann under våpen. Etter Platons  beskrivelser sank Atlantis i havet i løpet av en skrekkelig dag og natt. Mange av dagens forskere mener å tro at hans beskrivelser stammer fra undergangen av den Minoiske kultur på øyene rundt Kreta - som man har funnet å være skjedd ca.1500 f.kr. Dengang  eksploderte vulkanen Santorini  ved øya Thera- som sendte en voldsom flodbølge mot Kreta. Etter Semjases informasjoner, ble denne eksplosjon utløst i året 1477 f.kr av de voldsomme jordødeleggelser som kom i kjølvannet av det kaos som ødeleggelses-kometen utløste. Denne trakk Venus ut av sin bane, og inn i et voldsomt nærsammentøt med Jorden. Mer om  dette i en annen del av herværende bok - her fortsetter vi belysningen om Atlantis.

I 1969 mente man å ha funnet  Atlantis utenfor kysten til Bahamas, der dykkere i det krystallklare vannet fant gigantiske murer og søyler. Til overraskelse skjedde dette nøyaktig der hvor den «sovende profet» - Edgar Cayce hadde forutsett dette å skje i året 1969........

Platon forteller at Atlantis lå i det fjerne hav. «Fra der kunne man dengang reise over de andre øyer, og fra disse til det motliggende fastlandet» - skrev han. Ved «de andre øyer» kunne det dreie seg om de karibiske øyer eller Bahamas, og «det motliggende fastlandet» måtte ha vært det amerikanske kontinent. «Øya var større enn Nord-Afrika og Lilleasia tilsammen....»skrev Solon.

Atlantis må altså ha befunnet seg ca. halvveis mellom Amerika og Europa - der Azorene nå finnes. Øygruppen Azorene er de idag høyeste undersjøiske «fjelltopper», som rager opp fra det platå som med størrelse av  ca.500x1000 km. - befinner seg på 3000 meters dyp. Rundt dette platå er havet opp til 7000 meter dypt. Denne ryggen var det sunkne kontinent mente Muck. Hans teori var at øya ble utslettet av en kosmisk katastrofe  ved nedslaget av en mellomstor asteroide eller planetoide. For dette førte han mange bevis, som er ref. i DENNE BOK.

 

OTTO MUCKS TEORIER

Otto Muck var vel den første som forsto å sette disse funn i en teori om Atlantis’ ødeleggelse, ved å kople disse spor etter enorme meteoritt-nedslag - med en total katastrofe i Atlanterhavet. Også dype skarpe hull i sjøbunnen ved Puerto Rico, viste innslag av to mektige deler av himmel-legemet eller planetoiden. Etter Mucks beregning måtte hver av disse delene ha hatt et tverrmål av minst 10 kilometer.

Disse stykkene slo hull i jordskorpen, som sprakk som skallet på et egg, og sprekken nådde øya Atlantis - som sank i havet. (Den faste jordskorpen  er tynnere enn man tenker seg - 10 km som den er under hav, blir  i målestokk med en 30 cm globus, kun o,2 mm!!) En hel serie med katastrofer ble det umiddelbare resultatet. Oppstigende lava-aske blandet med vanndamp dannet en kjempesky som gikk opp til 30km. Denne ble ført med passatvindene østover mot Europa, Afrika og Asia. Asken dannet krystaliseringspunkter for enorme mengder med vann i disse kjempeskyene, som falt ned i voldsomme regnskyll over Jorden. Muck mener at dette skapte den kjente syndfloden: «......det regnet i 40 dager 40 netter uavbrutt....» fortelles det i Bibelen. «Og i 150 dager sto vannet over Jorden, og ødela alt liv». En troverdig angivelse mente Otto Muck.

 Samtidig steg en enorm giftig gassky til værs, og innhyllet snart hele Jorden. Dette var gasser fra Jordens indre - slike dødsskyer som følger med vulkanutbrudd. Og i denne sammenheng mente Muck å funnet ha løsningen på en av de eldste gåter på Jorden: Hemmeligheten bak de nedfrossete mammutflokker i Sibir.

(Bilde av nedslagsområdet)

 

DE NEDFRYSTE MAMMUTER

Der - i det nordøstlige Sibir - i de nå evig tilfrossete områder, er det fram til nå funnet titusener av helt intakte eksemplarer av disse kjempedyr. Ja, de er i den grad plutselig blitt nedfryst, at kjøttet fortsatt kan brukes til dyrefor, - de farendes  sledehunder spiste kjøttet uten å ta skade. «Kjøttet er fiberøst og ser så friskt ut som godt dypfryst oksekjøtt» skrev D.F.Herz i The Mammoth i 1926.

Dette området ble dog ikke dekket av is under istiden. Klimaet må ha endret seg drastisk siden da, for i magen til disse er det funnet plantebestandeler som ikke er istand til å vokse der lenger. De finnes dog i områder som ligger 3500 km lenger syd -  i et klima som er betydelig mildere. Idag er ingen slike store planteetende dyr istand til å overleve i dette golde område. Dersom mammutene hadde dødd der, ville de ha gått i naturlig oppløsning, og vi ville bare finne deres skjelletter. Selv Darwin innrømmet at han ikke kunne forklare tilintetgjørelsen av mammuten - et dyr som var bedre utviklet enn elefanten - som dog overlevde. I polarområdene blir det skyllet støttenner av mammuter i land etter stormer, og dette beviser at en del av det land hvor mammutene levde og druknet, dekkes av polarhavet idag.

Muck kom med en logisk forklaring: Den enorme anslagskraften som den rasende asteroiden påførte Jorden, medførte at polaksen forskjøv seg - slik at polpunktet flyttet seg ca.3500 km . Hvor den engang var, befinner seg nå den såkalte magnetiske nordpol. Følgen ble at klimaet endret drastisk, og de av giftskyene kvalte mammuter, ble bevart i den plutselig fremkalte dypkulde.

 

GOLFSTRØMMEN

Det neste ledd som  Muck førte i sin beviskjede var Golfstrømmen. Vest-Europas milde klima skyldes denne havstrøm, som varmer opp havet ved de Britiske Øyer til et snitt av 10 gr.C, mens Labradorkysten på samme breddegrad, har et snitt på bare 0 gr.C.

Så spør Muck : Hvordan kunne det skje på tross av Golfstrømmen, at de Britiske Øyer, Nordtyskland og Skandinavia ble dekket av is under istiden, som ble avsluttet ca.7000 f.kr.? Og svaret han gir er forbløffende; På den tiden kom Golfstrømmen ikke fram til Europa! Den ble stoppet underveis av en naturlig barriere: Av den 1000km lange og 500 km brede øyen Atlantis! Den traff Atlantis’ vestkyster, og ble sendt tilbake til Karibien. Først etter Atlantis’ undergang ble passasjen fri, og deretter begynte isdekket i Nord/Vest-Europa å smelte i det nye klimaet av det varme havvann.

 

ÅLENES MERKELIGE VANDRINGER

Også den selsomme vandring hos de europeiske åler passet forbausende godt med Mucks teorier. Disse åler parrer seg og gyter i det fjerntliggende Sargassohavet i det vestlige Atlanterhav. Dette sjøområdet er dekket av sjøtang og har varmt vann. Etter utklekningen lar de små åler seg flyte med Golfstrømmens varme vann mot øst til de havner i Europa. Der deler stimen seg: Mens hannålene forblir i havet, vandrer hunnålene opp elvene der de blir i fem år, før de igjen i fellesskap med hannålene trekker tilbake til det fjerntliggende Sargassohavet for ny parring - og etter denne dør de. En merkelig lang parringsvei mente Muck, som trodde at ålene tidligere dro til Atlantis’ elver - dengang Golfstrømmen førte varmtvannet dit. Etter årtuseners instinktive vandringer, fortsatte ålene sin reise østover.

        Berlitz  beskriver i boken Atlantis Gåten også dette med trekkfuglene som krysser Atlanterhavet. Når disse begynner å nærme seg Azorene begynner de å fly i store sirkler, som om de lette etter land de kunne hvile seg på. Når de flyr motsatt retning, gjentar det samme seg. Er dette igjen  dyrenes gamle instinkt som forteller dem om en tidligere eksisterende øy i dette område?

*

De enorme mengder med lava- og aske fra denne katastrofen, som ble slynget ut i atmosfæren - måtte etter Mucks beregninger ha formørket Europa i 2000 år. Planter som lider av lysmangel mister sine fargepigmenter og blekner. Slik går det også med mennesker som ikke får dagslys. Og Muck spurte seg da om ikke den hvite rase faktisk hadde mistet sine opprinnelig rødlige fargepigmenter i denne mørke periode.

 

DATOEN FOR KATASTROFEN

Når skjedde så alt dette spurte Muck seg? Han utgikk fra Platons beskrivelser om at Atlantis var sunket  8500 f.kr. Og han sammenlignet dette med Maya-kalenderen fra sentral-amerika. Denne kalender begynte med en absolutt «null-dag», som lar seg nøye fiksere: Det er den 6.juni 8498 f.kr. Dreide dette seg om den samme dag  som Atlantis’ undergang? De angitte tiders overensstemmelse kunne ikke være tilfeldig! Videre spekulerte Muck på hva som kunne ha brakt denne asteroide eller planetoide på kollisjonskurs med Jorden, og han fremlegger teorien at det kunne være en konjunksjon av planeter som trakk den ut av sin bane. Her er det imidlertid at Pleiade-kontakten Semjase kommer med en meget utfyllende forklaring, som vi da har sett nærmere på før her i boken. (boken til Otto Muck i engelsk pdf og lydboklink)

 

ATLANTERHAVETS  BUNN

Høsten 1949 offentliggjorde professor M. Ewing fra Columbia University en rapport om en ekspedisjon i Atlanterhavet. Undersøkelsene ble især utført i området omkring den «atlantiske rygg», den undersjøiske fjell-kjede som går fra nord mot syd. Ryggen såvel som havbunnen mot vest og øst avslørte en rekke kjennsgjerninger, som vokste til «nye vitenskapelige gåter» - slik det uttrykkes i New Discoveries on the Mid-Atlantic Ridge av M.Ewing.

«Den ene var oppdagelsen av forhistorisk strandsand... som i ett tilfelle ble tatt opp fra en dybde på 3 km og i et annet tilfelle fra over 5000 meters dybde, fjernt fra noe sted, hvor det i dag finnes strender.» En av disse sandavleiringer ble funnet nesten 2000 km fra land.

Sand dannes av fjell som avslipes ved erosjon av havets bølger, som hamrer mot kysten, og ved regn og vindens påvirkning, samt den skiftende virkning av varme og kulde. På bunnen av havet er temperaturen konstant. Der nede fins ingen sterke strømmer, det er et område med nesten ubevegelig stillhet. Midt ute i havet er bunnen dekket med mudder, som består av slam som er så fint, at dets partikler kan transporteres oppløst i havvannet i lang tid, før det synker til bunns for der at danne avleiringer. Men det skulle ikke normalt kunne finnes sand midt ute på havets bunn, fordi sand skapes altså ved innsjøer i  landområder og særlig langs kystlinjene.

Disse problemer utsatte tidligere nevnte professor Ewing for et dilemma: »Enten må landet være sunket 3-4 km eller havet må engang ha vært 3-4 km lavere enn nå. Begge konklusjoner var forbausende. Hvis havet engang var 3 km lavere, hvor kunne alt dette ekstra vann da finnes?»

For det betraktes som en akseptert sannhet i geologien, at havene ikke har endret deres leier med unntagelse av inntrengningen av vann på nedsenkete landområder. Men ekspedisjonen fikk enda en overraskelse; tykkelsen av bunnlaget på havbunnen ble målt ved hjelp av en velutviklet metode med ekkomåling. «Disse målinger viser klart tusener av meter med sediment ved foten av høyderyggen. Det er imidlertid forbausende, at vi har funnet, at i de store flate bassegner på hver side av høyderyggen synes dette bunnlag å være mindre enn 30 m tykt, et faktum så forbavsende ....»  Og også... «vi tok opp eruptivbjergarter fra sidene og toppene av den atlantiske høyderygg, som viser at undervannsvulkaner og lavastrømmer har vært aktive der. Sannsynligvis er hele kammen særdeles vulkansk med muligvis tusener av lava-utstrømninger, aktive og passive kjegler spredt langs hele dens lengde.»

 

Fra havets dyb tok ekspeditionen opp klippestykker, som var merket med dype furer. «I en dybde av 1200 m fant vi klipper, som forteller en interessant historie om Atlanterhavets fjerne fortid.

.....granitt og sedimentbergarter av en type, som opprinnelig må ha vært en del av et kontinent. De fleste av de klippestykker, vi tok opp her, var avrundet og merket med dype furer eller striper.«Slike merker på steinklipper henføres vanligvis til påvirkningen fra isbreer, som holdt klipper i et fast grep og beveget dem over overflaten av andre klipper. Alt dette er en gåte, som må løses ved ytterligere forskning»......skrev professor Ewing i sin rapport.

 

Man hadde alltid ment, at sedimentlagene på havene måtte være meget tykke, da det har oppbygget seg gjennom uendelige tider. Men på de flate bassenger, som omgir den atlantiske høyderygg, fant man ut at bunnlaget var så tynt, at man ikke klarte å måle noen konkret tykkelse i forhold til radarekkoet fra grunnfjellet under.

Mangelen på et tykt bunnlag på den flate bunn utgjør enda en av de mange vitenskapelige gåter, vår ekspedisjon oppdaget - skrev professor M. Ewing videre fra ekspedisjon. «Det viser, at Atlanterhavets bunn på begge sider av høyderyggen først ble dannet meget sent. Samtidig er sedimentlagene noen steder på høyderyggens sider tusender av fot tykke, som det var ventet.»

«Disse havbunnslag, som vi målte, er dannet av skall og skjeletter av utallige små-dyr og av vulkansk støv og lufttransportert jord, som blåste ut over havet, og av aske av utbrente meteoritter og kosmisk støv fra rommet, som konstant drysser ned på Jorden....»

 

Og med dette skrev Velikovsky: Hvis meteorstøvet i våre dager er så sparsomt, at det neppe kan spores i de høye fjellenes sne, hvordan kunne da aske av utbrente meteoritter og kosmisk støv utgjøre en vesentlig del av havets bunnfall?

 

Det kan tilslutt også nevnes en undersøkelse av bunnprøver fra Vema-dypet i det sydlige Atlanterhav - der forskerne fant helt spesielle forsteninger i kalkavleiringer. For disse ble meldt....å være dannet i kyststrøk og lavvannsområder, og ikke på de store havdyp de ble hentet opp fra.(Kilde, tidsskriftet Esotera,aug.75)

 dette var utdrag fra DENNE BOK.

 

over- youtubevideo jeg har satt sammen på noe av dette historiske drama

 

** 

om Atlantis

Fra boken ABDUCTION  TO THE 9TH PLANET - del 3

I det tiende kapittel (s.129)kommer hun igjen inn på Atlantis som hun sier var beliggende på den nordlige halvkule i det nåværende midtre Atlanterhav. Det var forbundet med Europa og linket til Afrika og også Amerika ved tynne landtunger. Afrikaforbindelsen var ved dagens kanariøyer. Dets størrelse var noe større enn dagens Australia.

Det var befolket med folk fra Mu - omtrent 30tusen år siden - kan sies å ha vært en koloni under Mu. Det var også en hvit rase der - høye lyse mennesker med blå øyner. (her siktes det nok til de Pleiadere som Semjase sier oppbygget Atlantis  - bl.a. kong Atlant. rø-anm). Så var det mayaer - vise kolonier fra Mu som styrte landet og de konstruerte der en pyramide lik den i Savanassa som var den tidligere hovedstad på Mu i Stillehavet.

For 17000år siden utforsket de middelhavsområdet via Nord-Afrika hvor de møtte araberne som var en etterkommere av en blandingsrase av gule og sorte fra Bakaratini. Disse fikk da mye ny kunnskap, både materiell og åndelig. Deres tallsystem som de fortsatt bruker, kom fra Atlantis og Mu. De dro til Grekenland hvor de dannet en liten koloni og også det greske alfabet overenstemmer nesten eksakt med det fra Mu.

Til slutt kom de til et land som de innfødte kalte Aranka og som idag kjennes som Egypt. Der etablerte de en sterk koloni gjennom en stor mann ved navn Toth som den øverste. Lover ble etablert som grunnla livssynet fra Mu og organisasjonsprinsippene fra Atlantis. Forbedrede planter, nye metoder for dyrkning og nye metoder for å ale opp kveg, keramikk og veving etc.

Toth var en stor mann fra Atlantis, med ekstrem kunnskap. Han grunnla landsbyer, bygde templer. Pyramiden i Egypt var bygd som den på i Savanassa - men kun en tredjedel i størrelse- bygget på ni år med antigravitasjon, og innsikt i å skjære stein.

Det var ikke kun Maya-atlanterne som koloniserte. Nagaene hadde kolonisert Burma, India og nådde tilslutt Egypt kyster. De bygde opp en stor by kalt Mayou på Rødehavets kyster. De innfødte i området gikk på sine skoler og ble gradvis opptatt i samfunnet til kolonistene og ble den egyptiske rase. Men for ca5000 år siden begynte Nagaene i nordegypt å sloss med maya-atlanterne av en årsak som var ganske latterlig. Atlanterne trodde på reinkarnasjon av sjelen(astralkroppen)tilbake til landet til dets forgjengere. De påstod således at sjelen reiste vestover hvor den hadde kommet fra. Nagaene hadde en lignende tro, bortsett fra at de mente at sjelen dro tilbake østover - hvor de selv kom fra. I to år var de faktisk i krig, men ikke en voldsom krig, da begge egentlig var fredselskende, og omsider ble de allierte og dannet et forenet Egypt.

Den første kongen av det forente Egypt - både øvre og nedre - ble kalt Mena. Det var han som opprettet byen Memphis. Han var valgt ved den samme metoden som i Mu - en metode som ikke overlevde lenge i Egypt - pga. økningen av geistlige prester, som etterhvert fikk faraoene under sin makt. Dette fortsatte gjennom årene med bemerkelsesverdige unntak blant faraoene som gav etter for prestene. Et slikt unntak var Athnaton som ble forgiftet av prestene. Før han døde sa han: "…tiden jeg har vært på denne Jorden var en tid der sannhetenes enkelthet ikke ble forstått og ble forkastet av mange". Som det ofte skjer i religiøse sekter, fordreide de egyptiske prester sannheten - enkel som den var - for å få mer kontroll over folket. De fikk dem til å tro på djevelen og i forskjellige åndelige vesener og annet sludder.

Landet var velstående. Landbruk og beite blomstret og den første kongen i Egypt var altså Mena.

slutt på oversatt utdrag fra boken som også finnes som eng.lydfiler her og noe utdr. fra Runes bok i lyd finnes også her

****************

fra  "Jordens fjernhistorie i et nytt lys"  - «himmelsønnene» forteller om fortidens historie, syndfloder og ragnarokk. (Rune Øverby, år 2000): og her den pleiadiske kontaktpersonen Semjase gir en detaljert beretning om dette tema, som her kun gis som et begrenset utdrag:
(Semjase og Erra-gruppen sa ellers at de VISSTE at over nevnte Otto Muck, nettopp var Platon i en tidligere inkarnasjon -her mer om det, pluss her)

31.000 f.kr. - Atlantis og Mu

Det er få myter og fabler som fanger menneskets forestillinger mer enn historien om det gamle Atlantis. Hvis  det virkelig eksisterte, hva skjedde med det, og hvorfor finnes ingen spor etter dets eksistens? Historier og legender har overlevd i århundrer om dette store øykontinent, som skulle ha eksistert mellom hva som idag kalles Afrika og Syd-Amerika. Et sted hvor våre forfedre bodde i et samfunn som var langt mer teknologisk enn dagens.

Mange kjenner kanskje Platons beskrivelser av dette øyrike (se kapittelet Mer om Atlantis), og forøvrig har Edgar Cayce gitt mange «readings» eller trance-taler om det samme. Mange teosofiske kilder omtaler samme Atlantis i flere bøker, men også disse kilder er stort sett myter og bygd på gamle indiske/vediske krøniker, og tidangivelsene her virker også å være noe sprikende. Teosofiske kilder er også i høy grad bygd på clairvoyance, men da dette bæres av mediets astral eller følelseslegeme, er slike overførte informasjoner sjelden eksakte eller nøyaktige når det gjelder konkrete historiske tidsangivelser.

 Ellers må man regne med at de destruktive krefter, som etterhvert fikk utfolde seg, spilte på mange strenger i dette drama. Den følgende beretning er da kun et av flere «djevelske» scenarioer som utspant seg og var delskyldige ved Atlantis’ ødeleggelse. De forskjellige bøkers beskrivelser av de mørke krefters detaljer, mekanismer og årsaker - kan derfor godt være riktige del-grunner til øyrikets endelige destruksjon. Men først litt om etableringen av dette rike som Erra-pleiaderen  Semjase beskrev det - og i disse informasjoner får vi noen andre tidsbestemmelser.

Etter den store utvandring til planeter i Beta Centauri området - noen få lyssår fra Jorden,  og etter den store destruksjon av livet på Jorden, var det altså et tidsrom på 7000 år, hvor romreisende unngikk å komme her. Det eneste menneskeliv som fantes, var noen få spredte stammer av noen brunhudete mennesker som bodde i primitive hytter. De var de opprinnelige Jord-innbyggere, som fortsatt var meget uutviklet, og de var av ingen interesse for de stjernereisende. Borte var teknologien fra Pelegons sivilisasjoner, som hadde hevet menneskets bevissthet til nye høyder. Jorden hadde falt ned i mørke og desperasjon.

Lysår borte bodde etterkommere av disse som hadde flyktet fra Jorden for årtusener siden. Her i  det såkalte Barnard stjernesystemet i Beta Centauri området, bodde de som etterkommere av den store Pelegon, i fred og harmoni. (Det kan her innskytes at det rundt denne stjerne i stjernebildet Ophiucchus/slangebæreren, som befinner seg 6 lysår fra Jorden, er oppdaget planeter. Man viste allerede i 1980 at det minst fantes to planeter rundt denne stjerne, som ble oppkalt etter oppdageren E.E.Barnard i 1916. Dr.Peter van de Kamp ved Spruol Observatory ved Swarthmore College i Pennsylvania, kalkulerte allerede i 1963 med to planeter med masser av hhv. 0,8 og 1.1 av Jupiters masser).

Blant lederne var en vennlig og generøs Ishwish med navn Atlant. Han var en høy, lyshåret mann av åpenbar Lyriansk herkomst. Hans lyse blå øyne og hans hvite hud, minnet om hans Lyrianske røtter. Han var meget populær, og skjønt livet der var fredfullt og lykkelig, så lengtet han etter å føre sine følgessvenner til en ny verden, hvor de kunne starte et liv fullt av eventyr og vekst. Så det var mange som bestemte seg for å følge med Atlant, og planer ble lagt for en emigrering til Jorden, som var en liten planet som deres forfedre hadde bebodd. Jorden var gjestfri for menneskelig liv, og her kunne de skape en ny verden.

Til å begynne med reiste bare en liten gruppe som fant Jorden primitiv og barsk. Etter søken fant de ut å ville bygge en by på et kontinent ved ekvator - hvor klimaet var godt. Etter å ha levd i harmoni i årtusener hadde deres teknologi blitt utviklet til et meget høyt nivå, så på kort tid bygde de ut byen. Snart kom det flere fra hjemplanet-systemet i Beta Centauri, og på kort tid var kontinentet som hadde navn fra deres leder Atlant, befolket og sivilisert. Basert på den nåværende kalender, ville begynnelsen av Atlantis bli rundt 31.000 f.kr.

Legender fra dette kontinent finnes fortsatt hos amerikanske indianere, men også hos andre raser som gjennom tiden videreførte historien om det store Atlantis. «Overmenneskene» fra Beta Centauri som koloniserte Atlantis var vennlige, og levde fredelig med innbyggerne ellers på Jorden. Skjønt jordmenneskene var mindre utviklet, var de akseptert i byene, og de fikk jobber og oppgaver, for intet hat eller fordømmelse eksisterte hos disse åndelig utviklede reisende fra stjernene

Atlant hadde en kone ved navn Kayatide, som også var ambisiøs og velegnet som leder. Hun hjalp å sprede sivilisasjonen til nye deler av planeten, og grunnla byer rundt det område som vi idag kaller Middelhavet. Disse mindre satellittbyer ble kalt Lille-Atlantis, som levde under den samme fredfulle ånd som resten av Atlantis. Man må anta at det var disse atlantiske kolonier, som var årsaken til den plutselige kulturfremvekst i Middelhavs-området som vi ser skinnet av i den egyptiske storhetsperiode, og også i de Minoiske og Mykenske høykultur-stater fra tre årtusener før Jesu fødsel. Dette er iallfall den tidssone som dagens historikere setter for disse høykulturelle stater, men de kan godt ha vært mye eldre.

*     *     *

Zecharia Sitchin (1920-2010). Sitchin var bibelkjenner og arkeolog og leste mange ulike språk, blant dem de fleste skrifspråk fra tidlige sivilisasjoner. Etter tretti år med studier og reiser publiserte han flere vitenskapelige verker med lite kjent informasjon om våre utenomjordiske forfedre og noen av gjerningene deres på jorden de siste hundretusenvis av år. Han er en av få som har oversatt gamle sumeriske, assyriske, babylonske og hittitiske tekster. Men han forstod ikke at de fjerne besøkende OGSÅ(først og fremst) kom fra/eller reiste via/"gjennom" andre dimensjoner, og trodde ut fra det han fant ut - at de kom fra det han kalte "den 12.planet". Dette har han sammenblandet med de mange historiske nedtegnelser av det som egentlig var DESTROYERKOMETEN.

 En masse rykter rundt dette så vi i "2012" - der "mediale" - særlig i USA- bygde videre på disse 'tolvte planet ryktene' som altså først kom fra nevnte Sitchin, og senere ble "forsterket" av disse ryktene via med egne "beskjeder". Igjen et eksempel på at mediale beskjeder med "dato-stempel" - som er typisk for særlig amr. mediale - disse bør man ikke lytte til ukritisk. Kun til de som går på mer grunnleggende åndelige prinsipper og som hentyder de større linjer i den kosmiske evolusjonen - altså uten "på den dato skjer det". Men tilbake til kilder for Atlantis- forskning fra 'gamle dager':

 *

James Lewis Thomas Chalmers Spence (1874-1955) var en høyt respektert skotsk mytolog og fortidshistoriker. Han var visepresident i Scottish Anthropological and Folklore Society og ble tildelt en kongelig pensjon for “sin tjeneste for kulturen”. Gjennom medlemskapet i en vel ansett okkult organisasjon fikk han tilgang til manuskripter fra den arkanske tradisjonen (nedtegnelser om okkulte broderskap) som ble skrevet for mer enn 1000 år siden. De gamle bøkene er på engelsk, fransk, spansk, tysk, gresk og arabisk, som alle var språk som Spence behersket. Det finnes få tilgjengelige kopier av disse ærverdige dokumentene, så de blir lest høyt for potensielle nye medlemmer av den okkulte gruppen under deres hellige innvielses-sermoni.  Spence var ekspert på å huske folkeeventyr og legender utenat. Dette hjalp ham til å huske nøyaktig den interessante informasjonen han mottok muntlig under innvielsen. Han ble nysgjerrig på de mange referansene til Atlantis i den gamle arkanske tradisjonen og begynte å forske seriøst på dette temaet.

 

Spence utviklet en lidenskapelig interesse for det unike forhistoriske landet og folket der. Dette skjer med mange lærde som går løs på den enorme jobben med å forske på Atlantis. De okkulte kunstene er usedvanlig like hvor de enn dukker opp i landene rundt Atlanterhavet. Spence var derfor overbevist om at de måtte ha oppstått på ett sted. Han fant ingen region i Vest-Europa med en kultur som var så gammel at den kunne ha vært et sentralt punkt der de nærliggende landene kunne ha hentet sine samsvarende ideer om religion, myter og magi. Han mente bestemt at kunnskapen vår om de okkulte vitenskapene stammet fra Atlantis.

 

For å illustrere teorien sin om at de okkulte kunstene kom fra Atlantis, påpeker Spence at mange av trollkvinnene i mytologien er knyttet til Atlantis. I Homers Odysseen var Calypso datteren til den kloke Atlas, og Circe var av titanenes rase. Titaner er vanligvis assosiert med atlanterne på grunn av sin størrelse. Det avkuttede hodet til heksen Medusa omskapte Atlas til et fjell av stein. Dette minner om Atlasfjellet, som var den høyeste fjelltoppen i Atlantis. De tre gorgonene representer de sterke kreftene i de overveldende jordskjelvene, vulkanutbruddene og oversvømmelsene som ødela Atlantis.

 

Spence skrev mye for å formidle resultatene av den omfattende forskningen sin (se Bibliografi.) Til tross for sin entusiasme for dette temaet fant han ut at stillingen som troverdig og begavet vitenskapsmann var i fare hvis han fortsatte å snakke åpent om livskvaliteten under Atlantis-tiden og de okkulte kunstene han mente man praktiserte der. Han la ned alt arbeidet sitt på dette temaet, og ifølge de som kjente ham, nektet han å snakke noe mer om Atlantis (Michell: The New View Over Atlantis, 200).

 *

Dr. N.F. Zhirov, en russisk vitenskapsmann med doktorgrad i kjemi, er også maringeolog og medlem av det russiske vitenskapsakademiet. Hans store og veldokumenterte bok om Atlantis ble utgitt i 1970 og omfatter en bibliografi med 825 referanser. Mange av kildene hans er fra øst-Europa, der respekterte medlemmer av det vitenskapelige samfunnet anerkjenner at Atlantis eksisterte.

 *

Edgerton Sykes (1894-1983) var en velskolert brite som studerte antikken med vekt på Atlantis. Han tjente i det britiske diplomatiet og var i tillegg ingeniør, soldat, journalist og medlem av The Royal Geographical Society. Rett etter andre verdenskrig grunnla Sykes The Atlantis Research Center i Brighton i England. Med hjelp fra andre som også var opptatt av forhistorien, samlet han en stor mengde klassiske referanser, gammel litteratur og legender som omhandlet Atlantis. 11949 var han redaktør for Donnellys Atlantis: The Antediluvian World og tilføyde fornuftige og dyptpløyende kommentarer. I løpet av sitt liv utga han to tidsskrifter, New World Antiquity og Atlantis. Da Sykes døde, ble materialet i biblioteket hans flyttet til biblioteket i The Association for Research and Enlightenment i Virginia Beach i Virginia, USA.

 *

Harold T. Wilkins var en britisk antropolog som reiste i Sentral-og Sør-Amerika tidlig på 1900-tallet.

 *

David Zink (født i 1927) er en fysiker som tidligere var ansatt som kommunikasjonsoffiser og lærer i engelsk litteratur ved Air Force Academy og Lamar University i Texas. Han studerte Cayces lesninger og ble inspirert til å lede en ekspedisjon til Bimini i 1974 for å lete etter rumer av atlantiske bygninger. (11926 forutsa Edgar Cayce at deler av Atlantis ville stige igjen i 1968 eller 1969, og restene etter et gammel tempel ville bli funnet ved Bimini i det nordvestre hjørnet av Bahamaøyene. 11968 fikk flyvere øye på tilhugde steinblokker og søyler der Cayce hadde forutsagt.) Zink var seilerekspert, undervannsfotograf og erfaren dykker. Som et resultat av de oppdagelsene han gjorde i Bahamas, vendte han tilbake til dette området mange ganger. Han skrev The Ancient Stones Speak og Tbe Stones of Atlantis. I disse bøkene kombinerte han sin ekspertise innenfor geologi, astrofysikk og antropologi med en bred kunnskap om mytologi og detaljerte lesninger som moderne klarsynte foretok på stedet.

 

Klarsynte og mediale

Taylor Caldwell (1900-1985). Som tolvåring skrev Taylor Caldwell en detaljert roman om en atlantisk prinsesse under landets siste dager. Boken kulminerer med at prinsessen slipper unna det synkende landet i et skip. Caldwells bestefar var redaktør og ble skrekkslagen da han leste manuskriptet. Den filosofiske og intellektuelle modenheten som ble gjenspeilt der, gjorde ham overbevist om at en mye eldre person måtte ha skrevet det. Egentlig kom innholdet ubevisst fra Caldwells fjerne fortid, slik det også skjedde med en ukjent mengde informasjon i det andre hun skrev. Mot slutten av sitt vellykkede litterære liv redigerte hun The Romance of Atlantis ved hjelp av Jess Stern. Hun fikk da tre drømmer. De to første gjentok og forsterket de ubevisste minnene om Atlantis. Den tredje foregikk i et merkelig, varmt land med fjell og skoger der hun levde sammen med noen få mennesker som hadde overlevd ødeleggelsen av Atlantis, som var deres opprinnelige øyland.

 *

Edgar Cayce (1877-1945) vokste opp i Sørstatene i USA som en fattig gårdsgutt med svært lite skolegang. Da han var ung, mistet han stemmen. I et desperat forsøk på å kurere sykdommen forsøkte han til slutt hypnose. Mens han befant seg i transe, ga han seg selv råd som yiste seg å være en vellykket behandling av problemet. Cayce oppdaget snart at når han befant seg i en tilstand av selvhypnose, kunne han diagnostisere fysiske og mentale problemer og gi råd om behandling for dem. Det spilte ingen rolle om de syke menneskene ofte var langt unna. Han bestemte seg for å vie livet sitt til å gi nyttige forslag til healing for alle som tok kontakt med ham.

Cayces telepatisk-klarsynte utsagn ble skrevet ned stenografisk og omtales som “lesninger”. Under transesesjonene snakket Cayce ofte om pasientenes tidligere liv, hvorav enkelte fant sted i Atlantis. Der beskrev han et høyteknologisk samfunn for over 12 000 år siden med avanserte metoder for kommunikasjon og

transport. I løpet av en periode på 21 år ga Cayce 17 000 lesninger og refererte spesielt til mer enn 700 inkarnasjoner i Atlantis. Flere hundre ulike mennesker var involvert, men opplysningene hans var fullstendig konsistente. Ingen har funnet noen motstridende utsagn om datoer eller hendelser i Cayces informasjon om noe tema. Sønnene hans bekrefter at han aldri leste Platons bøker om Atlantis, eller andre bøker om landet. Man kan studere Edgar Cayces lesninger i hovedkvarteret for Association for Research and Enlightenment i Virginia Beach i Virginia, USA.

 

Edgar Cayces kunnskap om Atlantis blir mer plausibel når man studerer fakta fra lesningene hans som ikke var kjent på den tiden han kom med dem, men som senere ble bekreftet. Arkeologene fant Dødehavsrullene elleve år etter at Cayce ga en lesning om inkarnasjonen til en kvinne som var medlem av et samfunn av essenere som underviste på den nordvestre kysten av Dødehavet. Under lesningen beskrev Cayce det nøyaktige stedet i nærheten av dette forsvunne essenersamfunnet der rullene senere ble oppdaget. Da Cayce foretok lesningen i 1937, gikk man ut fra at essenerne var samfunn med bare munker som levde i sølibat. Man mente at Cayce tok feil da han snakket om et kvinnelig medlem. Men i utgravninger tolv år senere fant man skjelettene av både kvinner og menn blant essenerne, akkurat slik Cayce hadde sagt.

 

Cayce fortalte at Salome var til stede da Lasarus døde og ble vekket til live, men dette betraktet historikerne som høyst usannsynlig helt til 1960, da man fant et brev i et kloster i nærheten av Jerusalem. Det omtaler miraklet med Lasarus, og man tror det ble skrevet av apostelen Markus. Brevet nevner at en kvinne ved navn Salome var til stede ved denne hendelsen. En av de mest slående bekreftelsene av geologisk informasjon fra Cayce er hans beskrivelse av det gamle Sahara og Nilen. I 1925 sa han at Sahara var et fruktbart land for 10,5 millioner år siden, og at Nilen på den tiden fløt ut i Atlanterhavet. Vitenskapsmenn har bekreftet dette ved hjelp av bilderadar fra romferger. De fant også bevis på 250 000 år gamle leirplasser i øvre Nilen, nøyaktig der Cayce hadde sagt at folk bodde på den tiden (Edgar Evans Cayce: Mysteries of Atlantis Revisited, 65).

 

Med dette talentet for å hente inn informasjon om sivilisasjoner så langt tilbake i historien som Atlantis kunne Edgar Cayce lett ha brukt evnene sine for å fremme sine egne interesser. Men han viet livet sitt til å gi helbredende råd til dem som søkte hjelp hos ham.

 *

Manly Palmer Hall (1901-1990) viste et stort intellekt og en stor forståelse for mysterier allerede i ung alder. Da han var i tjueårene, skrev han en omfattende avhandling om Vestens okkulte tradisjoner, The Secret Teachings of All Ages. Han hadde en betraktelig litterær produksjon gjennom sitt lange liv, og grunnla The Philosophical Research Society i Los Angeles i 1934.

 *

A Dweller On Two Planets

av "Phylos". I 1884 fikk den atten år gamle Frederick Oliver besøk av ånden til tibetaneren Phylos. Phylos dikterte til Oliver i form av mentale bilder om livet sitt i Atlantis 13 000 år tidligere, i 11 650 f.Kr. Oliver forteller om den informasjonen han mottok fra Phylos, i A Dweller On Two Planets, som ble utgitt i 1952. Olivers opplysninger er utsatt for kritikk på samme måte som Ruth Montgomerys bok The World Before. Den baserer seg også på kunnskap som er innhentet på en liknende klarsynt måte. Men Olivers bok er verdt å bli tatt på alvor.

 *

H.C. Randall-Stevens vokste opp som en normal britisk gutt som ble flyver i det engelske flyvåpenet, og som senere ble en velkjent sanger. Han var ikke spesielt interessert i okkulte saker, men i 1925 mottok han informasjon om Atlantis og det gamle Egypt gjennom automatskrift fra en innvidd i det gamle Egypt. Denne serien med overføringer ble kjent som Osirian-skriftene. RandallStevens utga de første av disse skriftene i 1928, og senere fulgte flere bind. Det fjerde bindet, Atlantis to the Latter Days, ble utgitt i 1957. De andre bøkene han skrev, er The Book of Truth, The Cbronicles of Osiris, The Wisdom of the Soul, The Teachings of Osiris og Jewels of Wisdom.

**

mer info:

Biografier  på forfattere om bl a

 Atlantis

 

Edgar Cayce (1877-1945) vokste opp i Sørstatene i USA som en fattig bondegutt med svært lite skolegang. Han er en rik kilde til informasjon om Atlantis. Da Cayce var en ung voksen, oppdaget han at han i en tilstand av selvhypnose kunne stille diagnoser og foreskrive avansert og nyttig veiledning for fysiske og mentale problemer hos lidende mennesker som ofte befant seg langt unna. Behandlingene hans var så vellykkede at han av og til omtales som den holistiske medisinens far.

Cayces svar på spørsmål ble kalt “readinger”,  eller  “lesninger”  på norsk. I løpet av 43 år foretok han flere enn 14 000 slike. Når han i mange av dem forsøkte å påpeke klientenes sterke og svake sider, refererte han til et eller flere av de tidligere livene deres. Flere enn 700 av disse tidligere inkarnasjonene foregikk i Atlantis. Cayces lesninger byr på interessante detaljer om jordens overflate i forhistorisk tid, og om livet på kloden vår for lenge siden. Flere hundre ulike personer var involvert, men Cayces opplysninger var fullstendig overensstemmende. Ingen har funnet noen motstridende utsagn når det gjelder datoer eller hendelser i den informasjonen han har gitt om ulike temaer. Opplysningene hans stemmer alltid overens med mer konvensjonelle rapporter som han ikke kunne ha kjent til. I tillegg bekrefter nå vitenskapsmenn og forskere gradvis Cayces beskrivelser av geografi og hendelser i forhistorisk tid. Sønnene hans er sikre på at han aldri leste Platons materiale om Atlantis eller andre bøker om det landet. Cayce hadde et spesielt talent for å få tak i informasjon om sivilisasjoner så langt tilbake i historien som Lemuna og Atlantis. Han kunne lett ha brukt disse ferdighetene for å fremme sine egne interesser, men han viet livet sitt til å gi helbredende råd til dem som søkte hjelp hos ham. Han var virkelig et beundringsverdig menneske. Flere opplysninger om Edgar Cayce finner du i Atlantis: Insights from a Lost Civilization.

 

Wilshar S. Cerve var et pseudonym for Harvey Spencer Lewis. Under dette navnet skrev han Lemuna: The Lost Continent of the Pacific, som Rosenkorsordenen (AMORC) i San Jose i California utga i 1931. Han skrev også boken Unto Tbee I Grant..., også kjent som The Economy ofLife. Dette var en samling med hemmelig åndelig og etisk lære fra tibetanerne. Cerve fikk materialet til disse bøkene fra en mappe med svært sjeldne manuskripter som en representant for Rosenkorsets brorskap i Kina brakte med seg til ordenens kontor i San Francisco. Opplysningene var blitt oppbevart i tusenvis av år i gamle arkiver i Kina og Tibet.

Rosenkorsordenen er en stor og gammel, verdensomspennende organisasjon som utforsker de naturlovene som styrer alle aspekter ved livet - de fysiske, psykiske, følelsesmessige, oversanselige og åndelige. Det er rimelig å anta at brorskapet i Kina forutså den kommende undertrykkelsen av informasjon i landet sitt og i Tibet. De bestemte seg da for å gjøre den hellige kunnskapen tilgjengelig for andre. En prest brakte de verdifulle manuskriptene til Rosenkorsets hovedkvarter i California for at de skulle ta vare på dem og publisere dem. Cerve ble valgt til å skrive disse bøkene på grunn av sin interesse for arkeologi, geologi og meteorologi. Hans hensikt var bare å presentere informasjon fra manuskriptene, ikke å bevise den.

 

Oberst James M. Churchward (1851-1936) var født i Devon i England og ble utdannet ved Oxford. Som et ekte renessansemenneske var han militær, forsker, oppfinner, maler, ingeniør, utforsker, ekspert på fluefiske, metallurg og frimurer. Som ung mann bodde Churchward i India. Der var han sammen med en hinduistisk prest som lærte ham å tolke naacal, som er et gammelt symbolspråk.

Etter hvert som vennskapet ble sterkere, viste presten noen hellige naacaltavler til Churchward. Disse hadde vært omhyggelig gjemt i tusenvis av år i hemmelige arkiver i tempelet hans. Ut fra nedtegnelsene på naacaltavlene fikk Churchward høre at den store sivilisasjonen Mu en gang blomstret på et land i Stillehavet. Naacalene var prester i India og Burma og underviste andre i vitenskap og religion for lenge siden. De skrev på 10 000 leirtavler for å bevare den informasjonen som var kommet til landet deres fra Mu. Prestene brukte symboler istedenfor skrift til å beskrive fakta, slik at de kunne holde den historiske kunnskapen hemmelig. Bare innvidde og folk med de høyeste embetene ble opplært i å tolke de bildene som handlet om de hellige mysteriene. For å ta vare på de verdifulle dokumentene brakte de også tavler til Egypt og Gobi, der de ble omhyggelig gjemt bort.

Oberst Churchward oppfant NCV-stål, en nesten ugjennomtrengelig legering, som amerikanerne brukte til hjelmer under første verdenskrig. Inntektene derfra ga Churchward tid og penger til å reise og lære mer om det tapte kontinentet Mu. Han tilbrakte 20 år på jakt etter flere naacaltavler i Tibet, Burma og andre templer i India, og undersøkte hundrevis av kilder. Mens han samlet sammen opplysningene sine, studerte han omhyggelig tradisjoner, vaner, språk, legender og statuer hos innfødte folk. Blant Churchwards 168 kilder finner man Troano-manuskriptet, Codex Cortesianus og andre bøker fra Mellom-Amerika, Llasanedtegnelsene fra Tibet, inskripsjoner i Mellom-Amerika og Stillehavet, og dokumenter fra Hellas, India, Egypt og mayaene. Gjennom det nære forholdet han hadde til Augustus Le Plongeon og William Niven, fikk han ytterligere informasjon. Det er virkelig forbløffende å se hvilken mengde av fakta og kryssreferanser som Churchward skaffet til veie i en tid da det ikke fantes datamaskiner. Han huskes først og fremst som forfatter av The Lost Continent of Mu, The Children of Mu, The Sacred Symbols of Mu og Cosmic Forces as They Were Taught in Mu.

Churchwards overbevisende tolkninger og forklaringer av de tallrike naacalsymbolene han viser i bøkene sine, gir ekstra tro-verdighet til de mystiske tavlene, selv om det ikke finnes noen konkrete beviser på de hellige bøkene. De mange kryssreferansene til inskripsjoner på rumer, til legender og til mange andre kilder gir også pålitelig bevis på at han anvendte en enorm mengde tid til å oversette naacaltavlene og skrive ned informasjon fra dem.

Når man leser Churchwards fem bøker, dukker det opp et klart bilde på hvor ofte de tallrike kildene hans bekrefter hverandre på kryss og tvers. Flere underlige tempelinskripsjoner stemmer overens med informasjon i en gammel tekstrull, og likner på folkediktningen i en eller annen stamme. Likheter i arkitektur og protospråk i svært gamle og utdødde sivilisasjoner gir uvanlige eksempler på hvordan kulturen spredde seg til fjerne steder.

Churchward får ikke den respekten han fortjener, men det vitenskapelige miljøet betrakter gradvis arbeidet hans med et mer seriøst blikk. Med den avanserte teknologien vi har til rådighet i dag, vil den store mengden kunnskap han samlet, kunne gi et grunnlag for videre undersøkelser og utforskning av megalittiske rumer i Stillehavet.

  Arkeolog og antropolog Lucille Taylor Hansen tilbrakte 25 år med å studere indianske kulturer. Hun oppnådde gradvis tillit hos ledere som apachehøvding Aso Delugio og høvding Sedillo. Han er yaquienes store krigshøvding som studerte med det egyptiske presteskapet, og også oppnådde grader ved europeiske universiteter. Litt etter litt fortalte lederne henne om denne nøye bevoktede, gamle visdommen som bare var blitt overbrakt gjennom hemmelige muntlige tradisjoner og familietradisjoner helt siden de hvite menneskene kom til landet på lSOO-tallet. I The Ancient Atlantic kombinerer Hansen denne indianske kunnskapen med informasjon fra museer og biblioteker. Resultatet er en imponerende mengde bevis som indikerer at atlantere fra en øy i soloppgangens hav og fra Karibia-området slo seg ned i det sentrale og nordøstlige Nord-Amerika.

 

Murry Hope er en britisk forfatter og vitenskapskvinne, og en av de fremste forfatterne innenfor esoterisk visdom, gamle magiske religioner og parapsykologi. 11977 testet dr. Carl Sar-gent ved Cambridge University de oversanselige evnene hennes under kontroll av BBC. Hun oppnådde en usedvanlig høy treffprosent. I 1988 opprettet hun The Institute for the Study and Development of Transpersonal Sensitivity i USA. I det siste har hun konsentrert seg om å bygge bro mellom gamle metafysiske overbevisninger og den nye innfallsvinkelen til fysikk og tilliggende disipliner. Dette blir støttet av mange respekterte vitenskapsmenn.

Hope har skrevet bøkene Time, Tbe Ultimate Energy, Atlantis - Myth or Reality?, The Ancient Wisdom of Atlantis, Ancient Egypt: The Sirius Connection, The Psychology of Healing, The Greek Tradition, The Nine Lives of Tyo, The Psychology of Ritual, The Way of Cartouche og flere andre bøker.

 

 
this below feels right acc. to what my intuition, but remark it is channeled:

The  Golden  Age 

link to this down as upread  mp3 audio- ca 2x30min

We tell you in fact that the Golden Period of Atlantis was the highest level of

Light Consciousness ever achieved on the Earth Plane in any advanced civilization;,

higher than LeMuria, higher than Mu, higher than Rama, higher than Ignacious. It

has become somewhat fashionable to consider LeMuria as being the utopian

civilization, and though they did achieve a relatively short lived phase of

high consciousness, most in that era were not truly in physical bodies, rather in deviclike

etheric states, and did not face the difficulties required of the physical earth

stage. Indeed LeMuria never achieved the highly advanced level that existed in

that Golden Phase of Atlantis from 40,000 BC to 18,000 BC. A time when Gods

walked with men, and all knew joyful expression It was the hallowed time when many

of you walked as Star Children, and later chose biology and the lesson cycles

of reincarnation on the Blue Planet called Earth.

So when you consider Atlantis, DO NOT only remember its sad demise! It was but a

short phase of the magnificent antediluvian world, yet it must not be forgotten, so

very much is to be gained by understanding the final phase, and Dear Ones, it is time

to remember.

The Atlantean Hologram

So we speak of once mighty Atlantis, and we speak to all of you, for Atlantis is a

great hologramic lesson, and ones whose time has returned, for the memory of Atlantis

is not just a healing. Indeed, for some it is a requisite healing, a necessary cleansing,

but for others it is also a benevolent empowerment. It recalls a time when you walked

in knowledge. Regardless of your myriad roles in Atlantis, and Dear Ones, 70% of all

on the planet at this time experienced physicality there, Atlantis now calls to you.

And the call is not just for those of you of the Law of One, it is equally called to

the Aryans, to the Sons of Belial. Indeed many of you experienced lifetimes in

both ideologies. Does that surprise you?

 

The Deluge of 17,500 BC - Downward Spiral of the Final Phase

The time is after the second deluge, when the utopian Golden Age subsided and

Atlantis split into 5 islands. The three major islands were known as Poseida, Aryan

and Og. The two smaller islands were under the rule of Aryan, and were known as

Atalya and Eyre. And so in the days after the second break up of Atlantis, the

benevolent government rule by kingdom passed into the phase of a confederation,

state governments, in your terms, that ruled each of the islands. An aristocracy of

sorts evolved that consisted of two opposing ideologies. The two major components

of these were the 'Law of One', based predominantly on the Isle of Poseida and 'The

Sons of Belial' based on the Isle of Aryan. The island of Aryan was the most populated

and exerted influence and political control over Og, Atalya and Eyre.

 

Poseida was the planets most potent vortex portal complex at the time of Atlantis.

The Poseida grouping and isle housed the Temple of Healing, the Temple of Sound,

the Temple of One, the Temple of Regeneration and the Temple of Knowledge.

Poseida housed most of the major centers for higher learning. These were placed

on Poseida because of its advantageous location within the geodesic grids and

its proximity to beneficial electromagnetic energies that spiraled upward from the

earth's core. An incredibly potent healing spring flowed on Poseida, near the Temple

of Healing, and its lore spawned the myths of the 'Fountain of Youth' passed down by

the indigenous peoples of Florida. It flows yet into the oceans near Bimini.

 

The tall ones, the golden race of Atlantis, of Pleadean seed were centered in

Poseida, these ones averaging 10 to 12 feet in stature. These were a gentle race of

giants, involved in the cultural, artistic and educational pursuits in the heart of

Atlantis. Poseida was also the headquarters and nucleus of the crystalline power grid

and interdimensional tunnel system. The most advanced, complex and beautiful of

the crystals were here. The were of Arcturian and Sirian construct, a living amalgam

of many crystalline forms imbued with an alloy of platinum and gold. The crystals

were housed in magnificent Temples, some built of marble, others of crystalline sheets

of beryl, corundum and diamond. Poseida was also the capital city of the island, and

was called the Emerald City. The Atlanteans had perfected, with Arcturian technology,

the ability to grow crystals of every structure and essence in an accelerated growth

within the underground crystal beds of Arkansas, Tibet and Brasil, all being

Atlantean colonies, accessed through the interdimensional tunnel system.

 

Throughout Atlantis, power grid crystals, called posers, were triangulated and

connected through a gold-copper rod under an spherical dome that could be angled

to receive specific stellar, solar and gravitational energy waves. This was the system

used to power homes, offices, media, and theatres, manufacturing concerns,

medical centers, schools and businesses. The poser system was received in each

structure by receiving crystal units of various sizes. The poser system was also able

to receive specialized refracted light and feed it into the ley energy system for use in

the interdimensional tunnel system and feed crystalline light into conductive

earth currents to raise the frequency into a semi- aware electromagnetic plasmic field

of benevolent energy capable of retaining spiritual frequencies.

 

A great crystalline satellite, referred to as the second moon of Atlantis, floated above

in the skies and received, amplified and reflected refined energy back to the crystals

for various beneficial purposes. It served both the posers and the Master Crystals used

in temples. Specialized energy fields were projected into agricultural and crystal

growing areas to amplify and accelerate growth, as well as into universities,

hospitals, schools, offices, factories and work places to create a sense of well being

and invigoration for the workers and students. We will speak more of this 'second

moon 'later in this assay.

 

Now, the Temples were astonishing works of sacred geometry and stunning

architecture. Many of the great temples were covered in a dome of projected

crystalline amplified light somewhat like a glowing force field. These were of

various colors and glowed in day and night. These were varied according to the purpose

of the temple complex. Some temples projected domes and fields of vibratory light

and resonate sound frequencies that amplified the senses and chakras, others

amplified the receptive learning ability of the mind, and others enabled

multidimensional consciousness, communication and transport. Additionally most of

the he major cities during the Golden Age of Atlantis had crystalline power domes

of energy fields above them.

 

After the second deluge, only, the capital city of Poseida had a full crystalline

energy dome, and it was an incredible emerald green color.

Prior to the deluge of 17,500 BC, most major cities, including Meruvia, the Capital of

Aryan had such power domes over the perimeter. The one in Aryan was a soft ruby red.

In the Golden Age of Atlantis, the Pyramids were three and four sided, depending on

their utility and generally made of marble, granite and complex crystals. The threesided

pyramids were used as antennas to draw and amplify energies and fed them

into the poser grid to power homes, factories and create energy fields for various

utilities. The crystalline satellite was used to reflect the angled stellar energy waves

into these triangulated grids. There were over 100 of these triangulated pyramidal

grid complexes. They were set up in concentric triangulation patterns all over the

planet. They established a hemispheric grid network of crystalline and

electromagnetic energy dividing the areas of Atlantis, America, Africa,

Mediterranean Europe and South America into different demographic centers-for

powering population centers, and to modulate weather patterns and tides. The areas

of Mongolia and Tibet were also part of this complex, connected by interdimensional

ley tunnels. But the largest groupings of these were in the homelands of Atlantis.

 

The four- sided pyramids were essentially Temple complexes set as full octahedrons

and used for healing, learning, regeneration and spiritual purposes. These were

not triangulated, and generally set on hilltops or along the coastlines to receive

both telluric and celestial energies. The lands below the center plane were excavated

to allow for the downward pyramid of the octahedron design construct, thus

connecting energetically to both above and below.

The 'Law of One' contingency of Poseida were devoutly spiritual people and

sought equality among the people and a unification of Oneness. Although

much technology and quality of life had been lost in the prior two breakups of

Atlantis (the first in 58,000 BC, the second in 17,500 BC) technology still remained at

an advanced level. Yet the harmony experienced in the Golden Age of Atlantis

spiraled downward after the break up into island s in 17,500 BC as the islands grew

into separately governed entities, which held to very differing ideologies in the

initially chaotic and difficult period of reconstruction immediately after the break up.

 

Poseida and the Atla-Ra

A highly disciplined and evolved sect of scientist priest held the technical wisdom

and expertise of managing the crystal power grids. The vast majority of Atla-Ra were

of the tall golden race, but there were also members from the bronze, white,

LeMurian brown and Cetean races. At that time there were still Cetean dolphin beings

that walked on two legs, verbally communicated and breathed air in a similar fashion

to humankind. The sect of scientist- priests were referred to as the Atla- Ra. The Atla-

Ra still maintained the highest standards of consciousness and were able to

continue vibrating at very high frequencies of consciousness, at and above the level

of 12th dimensional light & energy, remaining very pure and resonant with the

true 'Oneness' concept of the Creator/God. They sustained higher dimensional -

telepathic contact with the advanced space brethren from the Pleiades,

Arcturius, Andromeda and Sirius.

 

The Atla-Ra Priests were highly revered and traditionally separate, above & exempt

from governmental controls, and thus kept the knowledge & senior management

of crystal technology largely in the wise & benevolent hands of the sect, although

their were some technicians and crystal engineers from the Poseidan populace

involved who were not in the Atla-Ra sect. The Scientist Priest of Atla-Ra were both

male and female and were capable of great life spans, both through the regeneration

of mind power and through the technology of same in the Temple of Rejuvenation.

Many lived lifetimes in the same biology for 6,000 years, some to 12,000 years! Thus

was the technology preserved through this holy sect. Many brilliant souls were

among these. The entities you know as Galileo, Isaac Newton, Einstein, Tesla,

Edison, Marcel Vogel, Ronna Herman and DaVinci were among the Atla-Ra. Tyberonn

and Oneronn were part of this group of scientist priest, who lived very long lifetimes.

 

Many of you, especially your artists have great recall of the capital city of Atlantis

located in the region of Poseida. It was termed the Emerald City because of the

glowing green light dome projected over it. Some of your artists in fact have

made renditions of the city that are quite accurate. It was an exquisite marvel

of architecture, culture and engineering, by far the most beautiful metropolis that

has ever existed on your planet. It was breathtaking. The city, also named Poseida,

as was the state, was composed of a series of concentric walls and encircled by

flowing seagreen canals. It was full of beautifully constructed Temples,

Universities, Theatres and Museums. At the very center was a hill, and on top of the

hill the majestic and stunning Temple of Poseidon, which was visible from everywhere

in the holy emerald city. Inside the temple was a massive gold statue of the God of

the Sea showing him driving six winged horses made of extra terrestrial platinum.

The statue was embellished with precious gemstones of every color and type. The

Temple was octagonal and along each of the 8 walls were built convex enclosures

with platforms for amazing crystals that stood twelve feet high and glowed

like transparent diamonds. Poseida had been the least damaged of the major

Atlantean cities after the break up into islands, and was still of a very high frequency

and quality of life.

 

Aryan and the Industrial Complex:

Aryan was the largest of the islands and the most populated. Aryan was the

commercial center and yielded the most influence from the economic, agricultural

and military perspective. After the 2nd deluge, Aryan was significantly damaged and

the infrastructure required a chaotic stage of rebuilding. In the process, the state

became controlled by an elitist, affluent 'white' race, who gained control of the

economy, military powers and island-state government, even though the majority of

the populace were of the bronze or red race. From Aryan grew a corrupt powerminded

aristocracy who sought to block the 'Law of One' and utilize Atlantis's

technology for control of the world, this through the utilization of crystalline energy

for weaponry, and use of genetic science for development & retention of an inferior

race to serve as workers and soldiers.

 

The genetic engineering was based in Meruvia, on Aryan. It had originally been used

for benevolent purposes, for seeking improved physical vehicles for those that

had incarnated into physical bodies that mutated into half man half beast

abominations. The genetic work had been processed and developed on Aryan and

was used to remove appendages, claws, feathers and reptilian skins and scales. This

was done in the Temple of Purification, somewhat of a specialized medical centre.

Again, we emphasize that during the Golden Age of Atlantis, its utility had been

quite benevolent. Tremendous genetic advances were made and a great understanding

of cloning and adjusting physical limitations for betterment came in responsible,

ethical utility.

 

In the chaos of the reconstruction period, genetic engineering came under the control

of the Belial group, and then denigrated into corrupt uses of greed and power. The

genetic engineering began being used for dark ends, in creating a race of worker-

slaves and hybrid man animals. Just as in Nazi Germany it was conveyed to the masses

as development of a 'pure race'. In fact many of the genetic scientist were initially

kept unaware of what their research and development work was being used for until

it was essentially too late for them to stop it. Some of you carry great guilt to this day as

a result of this work.

 

Law of One and Sons of Belial

This use of genetically engineered servant classes led to the great rift between the Law

of One and the Sons of Belial, the latter of which became so engrossed and hardened

in the materialistic ambitions of the industrial machine that they lost sight of the

spiritual ethics that had prevailed over the continent of Atlantis in the Golden

Era. Literally hundreds of thousands of hybrid mutations were created to work the

fields and monstrosities were created with controlled minds to robotically do the

biddings of their 'masters'. The agro-industrial society of Aryan became quite

dependent on them. Souls became trapped in cloned bodies termed 'things' and

'others' with genetic lobotomies and nullified, sexuality and emotional abilities. Many

who were trapped in monstrous or sub intelligent androgynous human bodies, still

carry that horrendous pain of being imprisoned in physical embodiments that allowed

for, no advanced learning, spiritual growth or emotional expression.

For several millennia the two ideologies remained head-locked over this issue

and governmental agencies were in a state of delicate impasse. The Poseidans were

far too cultured and gentle in nature to attempt to fight the Aryans and sought to

educate them and spiritually influence them into changing their ways. The Aryans,

who outnumbered the Poseidans 3 to 1, dared not attack Poseida lest they have

the crystalline energy that powered the nation shut off.

 

 

Colonial Wars

In the interim outbreaks of war erupted between the Aryan controlled Atlantean

military as the former colonies of Atlantis located in the Mediterranean areas

broke traditional ties and developed their own independent governments. The

colonies, particularly those in Greece and Turkey saw the change from the

utopian Atlantis to the military-fascist state controlled by Aryan and sought to

break away. Although the Aryans had the military edge, the Mediterranean states did

not succumb, and regional colonial wars raged on with neither side able to dominate

the other. Factions within Aryan increasingly sought to use crystal energy to quell

the adversaries. This was firmly refused by the Atla-Ra and 'Law of One' populace

of Poseida.

 

Several futile attempts to terrorize the Poseidans were attempted by the Aryans, and

each was quelled. The Poseidans retaliated by shutting down the power and negating

the Aryans. The Aryans responded by stopping food supply and manufactured goods.

A great impasse ensued.

 

 

The Atlantean Unification Congress

In a great deceptive scheme, disguised as a plan for unification, the Aryans

approached the Poseidans with the formation of a renewed National Congress to work

out their growingly tense differences and bring harmony to Atlantis. Representatives

from the Law of One were sent along with the representatives from the Sons of Belial.

The Congress was formalized with an equal amount of representation from the

two parties. Within short order a federation of sorts was sanctified with the promise

of greater harmony. It appeared for several decades that the promise of change

and betterment might come about from the National Congress. The Poseidans

were encouraged and many of them let down their guard. The Atla-Ra remained wary

of the motives and sensed deception.

 

Initially the National Congress did improve relations and many minor superficial laws

that promised unity were set in motion. Yet the primary points of opposition, the

genetic slavery and crytsal energy management remained unresolved.

However, from within the Sons of Belial had risen a hypnotic charismatic leadership

who seduced the masses in Atlantis into believing they were the answer to

returning Atlantis to its lost Golden Age of prominence and abundance. The leaders of

this group were the souls that you know as Hitler and Himmler, indeed the

supremist Nazis of your World War II. Large militaristic legions were formed and

gained the edge in covert political persuasion and power. The hybrid mutants were

used to terrorize those who opposed them in Aryan and Og, and one occasion this

was futilely attempted in Poseida.

 

The powerful Aryan contingent were masters of manipulation and media. They

presented well thought out arguments that masked their true intentions and

promised mutual compromise The propaganda seemed quite feasible on the surface

and convinced many including moderates and some from the Law of One of its hope

for harmony.

 

In what appeared to be a great opportunity for resolution, a law was proposed by

the Belial group to bring the genetic engineering, heretofore controlled by the state

of Aryan under federalized control, and in return, bring the crystal poser system under

the control of a governmental agency. A great discussion and debate occurred under

great national scrutiny. A vote was set, but failed in the congressional vote.

 

Betrayal:

However, a compelling compromise was offered by the cunning leadership of the

Belial, which allowed for the law to be passed on the basis that a council staffed with

5 Poseidans and 4 Aryans would head a new government agency for

federalized Crystalline- Energy control. The fact that the Law of One were given

apparent majority control of the council made the plan seem very promising to

the populace of Poseida. The law allowed that no changes could be made without

majority consensus of the council, but included the caveat that while the Atla -Ra

would remain in departmental head positions, they would no longer be exempt

from governmental controls. A training program was included that would allow

engineers from both parties, outside the Atla-Ra, to be trained and taught the

complex engineering.

 

Initially, despite the wariness of Atla-Ra, the system appeared to be working and

bringing a better harmony.

However, within two years, the wars in the Mediterranean roared back in full

escalation, and the rebelling colonies seemed to be gaining the advantage.

Pressure mounted to use crystal beams for war purposes under the guise of

national security. A discussion, debate and vote was scheduled for the Governing

Council. National security was touted and a misaligned sense of manipulated

patriotism swept the land.

 

Then the deception rolled into effect. To the great shock & chagrin of the Poseidans,

one of the Law of One members of the Council, switched positions. He was neither of

the Atla-Ra, nor the Golden race. He had risen politically as a charismatic leader, a

trusted negotiator, who had pledged allegiances to the Law of One and gained their

full confidence. He had been targeted and seduced by the Aryans, and fell victim to

his ambitions.

 

In the aftermath, this one felt great remorse, and spent subsequent lifetimes

attempting to make up for the mistake. For truly he did not foresee the

catastrophic ending, and had allowed himself to be blindly compromised under

promises of power and position.

 

 

The Second Moon of Atlantis

That which was known as the 'Second Moon of Atlantis', the crystalline poser grids

and fire crystals came under governmental control, and their usage became altered as

the Aryan knowledge of the programming grew. The Atla-Ra were able to defer the

usage initially, but in time were stymied.

Now as we have mentioned earlier, that termed the second moon of Atlantis, was in fact

a massive crystalline satellite. It was of Arcturian construct and managed by the

Priest Scientist of the Law of One. The crystalline satellite was an enormous

unmanned sphere of brilliant engineering, approximately five miles in diameter. It

has been in use since the Golden Age of Atlantis, and served myriad benevolent

purpose. It amplified and controlled the various crystal beams sent from the fire,

healing and energy crystals. It was somewhat of a computerized macrochip that

refracted, amplified and reflected powerfully refined beams of energy for use

in agriculture, weather control, tide control, healing temples, regeneration temples

and the enhanced ley-energy systems generated by the crystal poser system.

 

It loomed in the skies over Atlantis and appeared as a golden 'harvest' moon, and thus was known as the second moon of Atlantis (also the wiseman Rampa said Earth had 2 moons in the past- ). A rainbow kaleidoscopic energy band of antigravity plasma swirled around the sphere, and often appeared as what you now term the aurora or northern lights. The satellite crystal moon did not orbit the earth, it moved as programmed, self directed, constantly shifting locations in order toperform its myriad tasks over Atlantis, Africa and the eastern seaboard of Brasil.

After the Crystalline Grid complex legally came under federalized Aryan control, the

Belial group integrated their own technologists into the engineering group,

quickly replacing key department heads with their own. The Atla-Ra attempted to

block their attempt to reprogram the satellite for war usage, explaining that

overloading the satellite would dissipate the antigravity field that maneuvered it, and

a catastrophic crash could occur. The Aryan scientist debunked the claim. Some of

the Atla-Ra were threatened and removed, others began to mysteriously disappear.

Many of the Poseidans felt intimidated and powerless as the governing council allowed

for the satellite to become a 'strategic defense weapon', certain it would function

as programmed, and bring a quick end to the rebellion wars.

 

The Belial scientist, with council approval reprogrammed a system bypass and

began sending destructive thermal light beams used to initiate volcanic eruptions

and massive earthquakes against colonies and nations who refused to give into

their demands. These were aimed in the areas of what is now Greece and Turkey,

and caused great devastation. Indeed it gave the zealous Aryans the battle

advantage they so fervently desired, and they jubilantly increased its usage, with

support of most of the populace.

 

The Beginning of the End

The Crystal Moon began to 'overload', weakening the anti gravity field that kept it

afloat. The Atla-Ra understood the implications of what would soon occur when

the programming crashed, but their pleas to the council continued to be ignored.

After several months of prolonged war use, the satellite began to erratically swerve

and shift, and power blackouts began to occur. Tireless attempts to correct it

were unsuccessful. The Atla-Ra were asked to lend support in correcting it, most

refused. Some agreed to try and stabilize it to prevent the impending disaster.

All attempts failed. The council refused the suggestion to incinerate the

satellite, disbelieving that it would crash, and minimizing the effects of an impact even

if it did.

 

 

Relocation of the Crystals

Tyberonn & Oberonn gathered an inner group of loyalist within the Atla-Ra and Law

of One to plan a circuitry disconnection & imminent relocation of the fire and

energy crystals to various 'safe' locations before the impending crash of the

master satellite. This was done with the technology & assistance of those from Sirius B.

The relocation of the precious crystals was very risky, and required careful planning

and great secrecy. It had to be done before the crash of the 'second moon', and

without knowledge of the governing council.

Simultaneously other trusted members of the Atla-Ra worked furiously at hastily

and safely gathering data recording crystals, crystalline skulls and engraved

historical records for secure placements in Yucatan, Alexandria and Giza. This was

only partially accomplished; so much was not able to be saved.

Atlantis had numerous power crystals located through out the 5 islands and along

specific relay routes of the underground labyrinth system. The Atla-Ra knew that once

the modulated 'motherboard' of the crystal moon satellite lost its antigravity field,

it would crash in a huge explosion and its crashing would subsequently reek havoc on

the major and poser energy crystals, creating catastrophic secondary explosions of

a nuclear-class within hours or days of the crash.

 

The Atla-Ra and Sirians wanted to insure the master crystals would not be destroyed

or used for any further negative purpose, and be saved for a time when mankind

could use them as they were intended. They understood the power required to

transport them would be lost after the crash, and that urgent expediency was required.

Seven of the enormous primary crystals and two slightly smaller but incredible

Arcturian crystals were relocated within the bulk transport systems of the

underground tunnel system with help from Sirius B. Three huge primary crystals

were relocated to the Atlantean crystal fields of Arkansas, two were relocated to

the underground crystal farms of Brazil in the areas of Bahia and Mineas Gerais, one

was relocated to underground chasm below Mount Shasta, and the great fire crystal

was placed underground in a chasm below the Bimini Bank in the Sargasso Sea. The

two sacred Acturian crystals were relocated in the chasms below the area of

Tiajuanaco, Bolivia near Lake Titicaca.

All nine were put in dimensional locks, essentially powered down into energetic

dormancy through the technology of the Sirians. Dozens of other Master Crystals

were lost.

 

The rest, in your vernacular is history, poignant lost history from your

mainstream perspective. Truly the paradox of the forgotten history is that it is

contains the most purposeful of lessons!

 

Indeed after a few months of being utilized for the thermal 'death ray' technology

the great crystal satellite overloaded, its antigravity cushion weakened and it

crashed with the accelerated velocity of a massive comet in a horrific explosion

that devastated most of OG and critically weaken the tectonic stability of the

Atlantean plate, vaporizing massive sections of substrata. The great crystal

satellite shattered into billions of fragmented crystalline shards, which now fill the

deep trenches of the Atlantic. Massive clouds of dust and smoke erupted, hiding the

sun. Waves of earthquakes and tsunamis devastated the island and sent great waves

over two thirds of Aryan. Within minutes the remaining power stations exploded with

the strength of nuclear bombs. The remains of one such crystal power station

explosion can be seen to this day in the area of northeast Brasil called 'Sete Cidades'.                  

 

Atlantis, and the eastern coast of Brazil and the western coast of Africa were

devastated with subsequent earthquakes. Panic and havoc ensued for 3 weeks as

the remaining dry areas shook and landmasses collapsed into the sea. The land

bridge that connected Poseida and Og to the Yucatan remained above water initially

and was literally filled with hundreds of thousands of Atlanteans frantically attempting

to escape in a horrendous panic filled exodus. Every type of sea going vessel was

filled with the surviving terrorized refugees.

And then in one shattering gasp, the remaining lands collapsed downward into the

sea. The displaced seas that became known as the great flood sent dozens of

enormous tsunamis that spilled over South America, Africa and Europe.

It is a scene that has for many many lifetimes plagued and darkened the memories

of many of you, who were indeed a part of it. Dear Ones, it is time to let it go.    

 

Intent & Highest Good

So many of you believe that everything happens as it should happen, as it is 'meant' to

be. Dear Ones that is not always the case. Things happen as they happen, as a set of

many potentials. And indeed from the higher perspective events happen as they

are 'intended' to happen, and we stress the word intent. You are creators of your

event horizons. But Dear Ones, events do not happen in the highest good until you

create the highest good. The Fall of Atlantis was not the highest good, and will not

be until you recreate it as such.

If all happened for highest good, you would not reincarnate. In the dramatic school

of hologramic 'reality' you will cycle and recycle until you learn this. Do you

understand Dear Ones?

 

Time and probability are a beautiful illusionary paradox....And this is why we tell you

that the Golden Age of Atlantis is actually an event horizon from your future that

you pulled into your 'seeming' past!

 

link to this just up as upread  mp3 audio- ca 2x30min

Anbefaler også å lese boken TILBAKE TIL ATLANTIS av Marina Stjerna

TILBAKA TILL ATLANTIS som ljudbok  i mp3 i 7 ljudfiler a ca 45 min.+/-

 

Edgar Cayce On Karmic Lag-Time

Karmic-Lag-Time-main-2-post

by Gina Cerminara

A curious fact, observable in the cases of physical karma already discussed here, is that the karmic consequence of an action sometimes shows itself only after an interval of one or more lifetimes. The question arises as to why this karmic suspension is necessary. Why should not the reaction begin immediately, with the promptness of a ball rebounding from a wall?

There would seem to be several answers to this question. One is that the ego must wait for a time and place appropriate to the karma which it has created. It may take centuries before such a suitable opportunity presents itself, and the intervening centuries are to be used for the working out of other character problems. A good example of this type of karmic suspension is seen in the Cayce data on entities who once lived on the lost continent of Atlantis.

The existence of this vast ancient continent beneath the Atlantic Ocean has never been fully proved or disproved by science, though a fairly good case for it has been made on the basis of historical, geological, and cultural evidences. The principal historical secondary source is Plato, who refers to Atlantis quite seriously in the Critias and Timaeus dialogues. One of the geological evidences often cited is the discovery made when a trans-Atlantic cable snapped and sank to a depth of ten thousand feet; when dragged to the surface the cable brought with it pieces of lava which under microscopic examination were shown to have been hardened on land areas above water. Among the cultural evidences perhaps the most striking are, first, the universality of the flood story (it is found not only in the Bible but also in the legends and religions of almost all primitive peoples in the world); and second, the close similarity of language and architecture between Egypt and Central America at an age when no communication between the two continents is known to have existed. All considered, the total evidence is persuasive, though by no means conclusive.

At any rate, if the Cayce readings are to be accepted, Atlantis did very definitely exist. According to Cayce, certain unopened chambers in the Great Pyramid may some day disclose full records of its history and civilization. These records were brought there, he said, when some of the inhabitants of the doomed continent fled to Egypt at the time of the third and last cataclysm, about 9500 B.C. Cayce also referred to the island of Bimini, off Miami, Florida, as an Atlantean mountain peak; he stated that on the sea-bottom here could be found a fine example of an Atlantean temple with its dome constructed for the capture of the sun’s energy by means of specially designed crystals. According to the readings, the Atlanteans had reached a much higher peak of scientific efficiency than we have. Electricity, radio, television, air travel, submarines, and the harnessing of solar and atomic power were highly advanced among them; they had much more efficient techniques of heating, lighting, and transportation than we now possess.

All this is of absorbing interest, whether one takes it seriously or not; but the significant thing to note here, if one does take it seriously, is this: the life readings repeatedly stated that the Atlanteans became evil in their misuse of the titanic forces that they had learned to develop. They committed some of the greatest depravities in connection with electrical and psychic powers, and especially with a form of hypnosis which was used to enslave others for forced labor of sexual gratification.

If this can be accepted as a true account, then it is understandable that this ancient corruption of character could not very well be completely redeemed in eras when neither electricity nor occult and psychological knowledge was available. The final test of a man’s having surmounted gluttony is to surround him once again with his favorite food, and see if he remains temperate. A man cannot be said to have conquered his sexual desires if, when placed in the midst of desirable women, he does not resist temptation with the stubborn tenacity of St. Anthony. Similarly, the entities who misused the tremendous power available to them by Atlantean science at its height cannot be said to have transmuted their selfishness and lust for power unless, when offered the same opportunities, they can use them constructively.

The cyclic progress of history has made the twentieth century just such a period; consequently we find, according to the Cayce readings, that Atlanteans are incarnating at present in great numbers. The amazing technology of the present age can therefore be understood under two aspects: first, as the consequence of the bold, inventive genius of egos who brought with them a remembrance of Atlantean achievements; and second, as the testing ground for these same egos, to determine whether in the intervening centuries they have acquired qualities that will withstand the renewed temptation to selfishness and civilized barbarity.

The need to wait for an appropriate culture epoch, then, seems to be a major factor in determining karmic suspension. It would seem to be related to some cyclic progression of history and some rhythmic alternation of groups of souls in their periods of embodiment and non-embodiment on this planet. It seems reasonable that great waves of races and peoples could follow such cosmic and rhythmic regularity of return. Various passages in the Cayce readings indicate, however, that the incarnation of smaller groups within the waves, and even of individuals within the groups, may not be merely a matter of mechanically rhythmic predetermination. Souls and groups of souls do not return with the automatic regularity of a revolving door; here, as everywhere in creation, there is freedom of will and an individual or a group may choose to manifest at certain times if it wishes to.

This leads then to the further complexity that if any individual entity needs to develop some quality with respect to another individual soul, or group of souls, he may need to delay his own incarnation to conform with the period chosen for embodiment by the others. And if such a delay is extensive he may find it expedient to return meanwhile to work on some other aspect of his development—thus giving rise to the phenomenon we have noted as suspended karma.

These generalizations cannot be made with scientific certitude, of course, but are proposed only on the basis of scattered but repeated indications that this is so in the Cayce readings.

The above-mentioned factors represent purely external determinants of karmic suspension; but there would seem to be inner determinants as well. Of equal if not greater importance is the psychological fact that strength is needed to meet karma; some opportunity must be given the entity to acquire the necessary combative qualities, otherwise the karmic obligation will be so overwhelming as to result in annihilation rather than growth.

Several afflicted people who learned in their Cayce reading that the origin of their affliction was to be found several lifetimes previous were curious about the reason for the karmic lag. All who inquired about this point in a later reading received substantially the same answer as about a lame girl for whom it was asked: “Why did the entity wait until this incarnation to make good the karma from the Roman period?” The answer: “Because it was unable to do it before.” The context is clear that this inability was a matter of inner capacity rather than outer restriction; in this and other cases of affliction, close analysis of the intervening lives shows that there were necessary experiences for the acquisition of certain positive qualities.

If we refer back to a case of a sixteen-year-old boy injured in an automobile accident, for example, we will observe that the karmic seed in this case was sown in ancient Rome. An experience in the American Revolutionary period, however, gave him the opportunity to develop certain qualities of courage and cheerfulness and the ability to put to good account whatever came his way. These were necessary qualities for the bearing of the karmic affliction that came to fruition in the present.

An instructive parallel is found in the commonsense practice of men with regard to monetary debts. The man who borrows five thousand dollars from a bank is in no position to repay the debt the following day, week, or month, and probably not even the following year. For this reason time is allowed the borrower, that he may gather together sufficient resources; there would be no point in demanding repayment the following week when it is obvious that he has nothing with which to pay. Possibly cancellation of debts incurred in the moral realm is handled in a similar way.

If the reincarnation principle should some day win popular acceptance, and the concept of karma be at least roughly understood by the masses of the West as it already is by the masses of the East, the notion of suspended karma may become a source of concern to many people. The thought that some past act of cruelty may demand future payment in the form of blindness in this or in a forthcoming life is, admittedly, an unwelcome one; to an impressionable imagination an unknown karmic debt may appear to hang like the sword of Damocles over one’s head, or lie in wait like a beast of prey beyond the bend of the road. Suspended karma might well become the bugaboo of the first decades of the Reincarnationist Age as the devil and hell-fire were the bugaboos of a former one.

To counteract this tendency toward fear, the leaders of New Thought schools may, in fact, go so far as to make wholesale denials of suspended karma, much as the Christian Scientists make denials of sin, disease, death, error, and matter. There is no doubt that such denials would have great suggestive power and, as in the case of Christian Science and New Thought generally, might even accomplish healthful results in the direction of spiritual strength. However, to “deny” matter and sin and karma verbally does not actually annihilate them. Our task in life is not to hide from the reality of matter, with the cheerful but deluded evasion of the ostrich; our task is to govern it, order it, and even create it from the higher levels of spirit. In reality, matter is only a condensation of an energy which may be called spirit; or matter is merely spirit at a lower degree of vibration.

Similarly with respect to sin and karma. According to reincarnationists, to “deny” karma, either presently operative or in suspension, is equivalent to denying the existence of debts to be paid and lessons to be learned and is an essentially dishonest attitude. A man who is deceitful and fraudulent in regard to his obligations, whether they be of a material or spiritual nature, commands no respect. Just because the attempted fraud consists of mental acrobatics of denial does not alter the fact that it partakes essentially of the effort to dodge accountability.

This is not to say, however, that suggestion should not be used. On the contrary, it may be very helpful in dissolving mental fixations, mechanisms of guilt, or crystallizations of attitude. We have seen one remarkable case—that of the boy cured of bed-wetting—in which suggestion was directed to the subconscious sense of guilt. It was his feeling of worthlessness that was inflicting symbolic punishment upon himself. By dissolving this guilt feeling and thereby freeing him to express helpfulness to his fellowman, both his bodily condition and personality were transformed.

In the case of allergy, also, deep suggestion and hypnosis were recommended by the reading. But in neither case was the suggested treatment one of denial—on the contrary, it was to consist of “affirmation of virtue” and “consciousness of spiritual attunement.” If mental healers wish to “treat” for karmic conditions or for the oppressive sense of impending karma, the treatment, it seems, should make honest acknowledgment of past obligation, then express honest willingness to meet that obligation, and finally affirm that particular strength the absence of which led to the karma to begin with.

If the reincarnationist view is to be accepted then, it is necessary to face the fact that the human race is spiritually immature and consequently its members must expect unpleasant karma in future lives. But this fact should not be a source of fear or anxiety, and this for two reasons: first, Sufficient unto the day is the evil thereof is a maxim that applies not only to the living of each day with unconcerned tranquility; it applies also to the living of each life in the calm assurance that whatever may be its hardships the individual portion is just one, tempered to individual strength. At no time do we become involved in karma too great for us to bear. Second, the uncertainty of the future is always with us, whether or not we believe in karma; and if future calamities that may befall us are karmic rather than haphazard our fears should be alleviated rather than intensified, if only for the simple reason that karma represents the operation of a law which is so ordered as to guarantee justice always.

It is understandable in man to fear future hardships, but it is not becoming in him to fear future hardships that come to him justly, for the sake of his education and the expansion of his consciousness. An honest man who has incurred a debt is anxious to pay it; he conscientiously takes care of the financial affairs of each day so that on the first of the month, when his bills come due, he will be in a position to pay them. He does not live all month in fear of the day when he will inevitably receive the bills; he devotes his energies instead to making himself able to fulfill his obligations.

We are not aware, in our limited conscious minds, of the exact nature of the moral debt that we may have contracted in our ignorant past, but we should have that integrity of mind and that acquiescence of spirit that mark honest men everywhere, such that we go forward to meet our debt with simple willingness to pay.

But perhaps the word debt is misleading—perhaps the more appropriate word would be deficit, or deficiency. A deficiency disease must be fought by supplying the vitamins and minerals in which the body is deficient; until the deficiency is repaired the body is not healed of the disease. Similarly, karma is made possible, in one important and fundamental sense, only by the absence of spiritual qualities; only by the lack of awareness of one’s spiritual identity. The proper correction of karmic conditions, then, consists in supplying the spiritual qualities the deficiency of which induced the condition to begin with, and in evoking the awareness of spiritual identity.

But whether karma is regarded as a debt or a deficit or a sort of spiritual deficiency, the fact remains that its redemption must be approached in a spirit of willingness rather than of rebellion. To “deny” its existence partakes more of the nature of rebellion than of acquiescence; for such a “denial” is expressive of the self-will and desire for convenience of the present personality, rather than of the long-term wisdom of the eternal identity.

The Cayce readings frequently give counsel for the proper attitude to take with regard to karma. The following passage gives a particularly pointed suggestion:

“If the experience is used for self-indulgence, self-aggrandizement, or self-exaltation, the entity does so to its own undoing, and creates for itself that which has been called karma and which must be met. And in meeting every error, every trial, every temptation, whether they be mental or physical experiences, the approach to it should always be in the attitude of: “Not my will, but Thine, O God, be done in and through me.”

“Thy will” can be understood, of course, in two senses: either as the “will” of God, which expresses itself through the impersonal laws of the universe, or as the will of the eternal identity, the Oversoul, who, in the esoteric tradition, is the Father to whom we address our prayers. Whichever interpretation is placed upon the phrase, acquiescence and trust should mark our attitude toward whatever karma may come our way.

In the universe of order and justice and beneficence which the reincarnation principle reveals, there is no need for fear.

Excerpt from Many Mansions  - copy from here

 

 

hovedsiden