Ble millionær etter møte

med utenomjordiske i 1946...

på svensk/mer info - link

Fra "Allers" 37/97

Har du kikket på himmelen en stjerneklar natt og lurt på om vi virkelig er alene universet? For Gösta Carlsson (79 år) synes besetningen på en UFO like levende som hans egne naboer. Les den fascinerende historien der Gösta hevder at utenomjordiske vesener gjorde ham styrtrik.

Flyfoto som han viser frem /venstre bilde over her: allerede på slutten av 40tallet snakket folk om de mystiske ringene i marken hvor ingen vekster ville gro.

På landingsplassen fant Gösta en ring og en quartsmineralstav som lenge ble oppbevart i en bankboks i utlandet.

Bilde til høyre: skulle to døde rommennesker begraves her i 1946? les mer av historien

for et stort beløp har Gösta satt opp et monument og en gravert metallplate som forteller historien

om hva som skjedde her i 1946.

Et bemerkelsesverdig syn møter jernbanemannen Gösta Carlsson 18. mai 1946 i skogen utenfor Ängelholm i Skåne i Sverige. På en lysning står en UFO befolket med vesener fra en annen planet!

Gösta forteller ingen om opplevelsene, snakker ikke om den utenomjordiske mineralstaven han fant eller om UFOkontaktene han hevder er årsaken til hans industrisuksess.

Folk ville umiddelbart ha stemplet meg som bygdetulling. På den tiden var ikke engang ordet flygende tallerken oppfunnet, sier Gösta Carlsson:. I dag er 79åringen en av Angelholms store sønner. Han er grunnlegger av millionindustrier innen legemiddelbransjen, foretak som utvinner substanser fra pollen som sies å ha infeksjonshemmende effekt. Selv er han landskjent som "Pollenkongen", og mannen bak en rekke kjente naturmidler.

Intet av dette er min fortjeneste. Hvordan skulle jeg ha maktet det? Alt kan jeg takke mine UFOvenner for. Jeg har ingen utdannelse, slang bare såvidt gjennom realskolen med elendige karakterer. Men å skrible ned noen kjemiske formler kan jeg greie.

Drøm eller virkelighet?

Lett på foten som en ungdom haster "PollenCarlsson" foran oss gjennom skogen. Mot "Sibirien", stedet der UFOen angivelig landet. Da han om kvelden for 51 år siden gikk på de samme stiene, som oppsynsmann for godseier Erik von Geijer, var sikten klar og himmelen mørk blå. Fra øst blåste lett bris.

Oppmerksomheten min ble fanget av et sterkt lysskinn mellom trærne. Jeg trodde at noen ungdommer hadde tent et ulovlig bål og regnet med å knipe dem på fersk gjerning. Hva som stedet møtte meg var et stort opplyst fartøy. Det hadde form av en diskos. Fra en lampe i masten den hadde ute som et teleskop strålte et pulserende fiolett lys som innhyllet farkosten lik en osteklokke. Gösta blir stående som naglet. I og omkring det mystiske skipet arbeidet 10-12 menn og kvinner. Skapninger med jordiske trekk, svært vakre, nesten fullkomne. Grepet av lyst til å snakke med dem, tar Gösta et skritt nærmere, men stanses bryskt av en vakt. Den ukjente peker på ham med noe som minner om et belgkamera.

Jeg har aldri smakt en dråpe alkohol i mitt liv. Jeg frykter hverken nisser eller troll, konstaterer Gösta. Men dette var uhyggelig.

Skomakersønnen, hardhausen av en tungvektsbokser, kjente et sterkt behov for å gå en runde, snike seg tilbake og se om scenen var virkelig. Ved Skaldervikstranden plasket han ut i vannet for å forsikre seg om at han ikke drømte. Imidlertid rakk han aldri tilbake til lysningen. Opp mellom furutrærne steg farkosten mot himmelen, først sakte og majestetisk, og forsvant hurtig som en solkatt inn over Angelholm.

Annen verdenskrig var nettopp slutt. Vi hadde opplevd fryktinngytende våpen på begge sider. Der og da trodde jeg at jeg hadde vært vitne til utprøvingen av et hemmelig våpen. Først senere, når rapportene om ukjente, flygende objekt ble flere, våget jeg å tenke i slike baner.

Fant en slags grav

Morgenen etter er Gösta tilbake på landingsplassen. Her mangler ikke bevis for nattens hendelser: brannskadde trær, brente ringer i marken. Han måler opp og beregner skipet til 16 meter i diameter. På stedet finner han en tolv centimeter lang "mineralstav", svartbrent enden, og noe som lignet en ny grav! et eksotisk, halvglemt minne om han ikke to dager senere hadde kjent seg syk. Tung i kroppen med en influensa på fremmarsj går han til sengs og sovner inn halvdvale.

"Plutselig var det som om jeg igjen stirret inn i belgkameraet fra landingsplassen. Det føltes som om soverommet videt seg ut, brakte meg inn i kabinen på et skip. Foran instrumentpanelet satt kapteinen, vaktmannen som hadde hindret meg i å ta kontakt. Nå ønsket han å forklare farkostens tilstedeværelse natt til 19. mai.

Kapteinen fortalte om en ulykke som foruten å kreve to av besetningsmedlemmenes liv, hadde tvunget dem til å nødlande. Romskipet måtte repareres. En plan om å begrave de døde skogen ble skrinlagt derfor den nye "graven". Gösta, som i dette indre bilde ble vist rommet hvor de døde lå, kjente trang til å skrike, tålte ikke mer og kom igjen til seg selv i sin egen seng.

For en oppvåkning. Jeg hadde tordnende hodepine og en voldsom tørste, minnes han.

Men før jeg rakk å svelge en dråpe vann, besvimte jeg og slo hodet i en dør. Min kone våknet av rabalderet og støttet meg mot soverommet. For annen gang mistet jeg bevisstheten.

Operert i romskipet

Göstas lege setter besvimelsene på konto for stress. Gösta lar seg ikke berolige. Jobben jernbanen krever et klart hode. Om noe lignende skjer igjen, vil han vurdere å si opp. I 1951 ber Gösta Carlsson om permisjon. Han frykter sinnsforvirring og alvorlig sykdom. De virkelighetsnære drømmene forsvinner slett ikke. Fascinerende drømmer som kanskje ikke er drømmer, men en bevissthetsendring forårsaket av noe utenfra. Porten til opplevelsene er stadig det svarte belgkameraet....

I en periode våget ikke min kone dele soverom med meg. Jeg satt i sengen og førte lange og mumlende samtaler med et „spøkelse" (altså denne romskipskapteinen). Med kapteinen drøftet jeg religion, filosofi og medisin temaer jeg tidligere hadde vært fullstendig uinteressert i. Samtalene kjentes styrt, men en gang fikk jeg fremføre noe som hadde ligget meg på hjertet. En vortelignende utvekst i pannen hadde lenge vært plagsom. Kanskje hadde mine venner en måte å fjerne den på?

Kapteinen hentet en blank og pumpelignende gjenstand og forberedte meg på at jeg ville kjenne et øyeblikks kulde. Da jeg våknet var kulen virkelig vekk, erstattet av et lite sirkelrundt sår og noen blodsdråper! forsikrer Gösta.

Men de utenomjordiske fremmede har etter sigende gjort mer. Gösta, hvis lidenskap var birøkt og fugler, uttrykte under de nattlige "møtene" et ønske om å kunne arbeide ute i naturen. Fra da av tok livet ny kurs. Gösta utviklet en glødende interesse for naturmedisin og fremfor alt pollen. Siden 1946 hadde han dagbokført alle samtaler med UFOvennene. Nå fyltes dagboksidene i tillegg med "oppskrifter" på medisiner. Ut ifra de nye visjonene samt de nedrablede formlene hevder Gösta å ha grunnlagt sitt imperium. Den mystiske mineralstaven som lenge lå og støvet en bankboks, er foreløpig analysert ved et laboratorium i USA og skal blant annet inneholde flytende diamant, samt et ukjent grønnskimrende stoff med stor hardhet.

Jeg forsøker aldri å overbevise folk om at alt dette er sant. De får tro hva de vil, sier Gösta lunt.

For et sekssifret beløp har han rustet opp området rundt UFOlandingsplassen i Vegeholm. Her er plaketter som forteller historien.

De gåtefulle ringene

Marken hvor intet sies å ha grodd siden UFOlandingen, er fylt med asfalt. Og midt i lysningen har han bygget en kopi av romskipet han så. I dag snakke han entusiastisk og uredd om UFOer og mennesker på andre planeter. I dag er han "Pollenkongen ". For rik, for mektig og for vel ansett til å kalles idiot.

Jeg synes at de fortjener litt heder, smiler han. Dessuten vil jeg at landingsplassen skal være klar den dagen UFOvennene kommer tilbake. At de vil komme, er jeg helt sikker på!