Det følgende er utdrag av en akademikers ordformuleringer rundt det åndelige i
              "ufo-bevegelsen" som de gjerne kaller det. Utformet innen den trange materialistiske
              ide-ramme, blir selvsagt dette da tilsvarende materialistisk tolket.  
              De akademiske materialister lever jo på den ulogiske ideen at stoffet – som i seg selv – og etter deres tro- kun er oppbygget av tilfeldige (les døde) atomer - har utviklet bevissthet – nærmest som en bivirkning av materien. Dette er jo i seg selv en helt ulogisk ide, for i naturen ser vi ellers intet eksempel på at død materie- styrt av tilfeldigheter – skal skape et logisk sluttprodukt. De forstår heller selvsagt ei at det finnes en åndelige evolusjon bak det
              "fysiske"- som følger en større PLAN, slik som for eksempel Martinus Kosmologi beskriver. 
              Legg også merke til at materialistene- og i det følgende, hele tiden skal ha fram at "den og den ideen" har de tatt/stjålet fra den og den – uten å klare å se at selve ideen i seg selv kan reflektere en
              realitet - eller en virkelighet  de ikke selv kan forstå med sin TRO eller verdensbilde. 
              For saken er at materialistene er like troende som de eller det som de i sin arroganse skal "vurdere og bedømme". De "tror" seg selv
              alene være "stoff" – hvilket med større innsikt gjenkjennes som værende offer for det kosmiske
              "perspektiv-prinsippet", som alt "stofflig" er underlagt.  
              (rø-kommentar til det følgende som også er forkortet) 
             
           | 
         
       
       
      UFO bevegelsens opprinnelse tidfestes gjerne til 1947, da piloten Kenneth Arnold 
      skildret sin observasjon av flygende objekter som beveget seg "slik tallerkener 
      spretter over en vannflate". Først noen år seinere ble slike ukjente gjenstander 
      på himmelen alment identifisert som interplanetariske farkoster, og det ble 
      offentliggjort beretninger fra personer som hevdet å ha kontakt med mannskaper 
      fra himmelfartøyene. Den første og mest berømte av disse kontaktpersonene er 
      George Adamski (1891-1965). 
       
      Adamski hadde lenge vært opptatt av teosofi og andre okkulte læresystemer. Han 
      hadde i 1936 dannet en kortlevet organisasjon med navnet The Royal Order of 
      Tibet, basert på teosofisk tankegods, og han hadde utarbeidet flere manuskripter 
      på bakgrunn av sine esoteriske teorier. Blant disse var en science-fiction roman 
      om romvesener som besøker jorda (Partridge 2003:13 ff). 
      I 1953 antok det britiske forlaget Peter Laurie en beretning Adamski hadde 
      skrevet om sine møter med mannskap fra flygende tallerkener. Boka, som også 
      inneholdt en teoretisk avhandling forfattet av Desmond Leslie, ble spredd i store 
      opplag på mange språk, og har hatt stor innflytelse på seinere ufo-beretninger. 
      Den norske utgaven Flygende Tallerkener er Landet har også kommet i flere 
      utgaver. 
       
      Denne første internasjonale bestselgeren om UFO-ene som interplanetariske 
      farkoster forteller blant annet om en serie møter mellom Adamski og romfarerere 
      fra planeten Venus. Adamski skildrer en vakker langhåret mann som var 
      kommet ut av et lite luftfartøy, som igjen kom fra et større moderskip: 
      Hans mandige skjønnhet overtraff alt jeg noensinne hadde sett. Og det vennlige 
      ansiktsuttrykket hans beroliget meg fullstendig. Jeg glemte å tenke på min virkelige stilling, og kjente meg som et lite barn i nærvær av et klokt og kjærlig vesen. Jeg ble ydmyk i mitt indre, for det strålte en kjensle av uendelig forståelse og vennlighet ut fra ham. (FTL: 218) 
      Adamski forteller at han ved hjelp av tegnspråk klarer å gjennomføre en 
      avansert diskusjon med mannen, der han blant annet får vite at den 
      fremmede kommer fra Venus, at universet er fullt av bebodde planeter og at 
      bevisstheten overlever legemets død. Han får også vite at mannens navn er 
      Orthon (FTL: 221 ff). 
       
      Dette første møtet mellom Adamski og venusianeren ble bevitnet av en gruppe på 
      fem ledsagere, som hadde iaktatt det på avstand. Adamski fortalte etterhvert 
      også om flere seinere møter, og om reiser i venusianernes fartøyer. 
      Det ble opprettet en rekke ulike organisasjoner og tidsskrifter for å formidle 
      Adamskis budskap, og han fikk en internasjonal skare av tilhengere. Etterhvert 
      hevdet han å ha fått flere besøk fra romvesener. Han hevdet de identifiserte seg 
      som rombrødrene og var bekymret for jordboernes eksperimenter med 
      kjernekraft. I boka Inside the Spaceships fortalte han hadde blitt tatt med i ulike 
      romskip til Venus og andre planeter. Rombrødrene hadde fortalt ham om hvordan 
      de første mennesker hadde kommet til Jorda som kolonister i flere omganger. 
      Etterhvert tapte menneskene likevel kontakten med sitt kosmiske opphav. 
      Rombrødrene har til alle tider vært tilstede på Jorda for å veilede menneskene i 
      sin utvikling, men først nå er utviklingen kommet til et punkt der rombrødrene 
      igjen vil opprette åpenlys kontakt med jordboerne. 
       
      Desmond Leslie 
      I Flygende tallerkener er landet gikk ikke Adamski inn på de teosofiske teoriene i 
      sin omtale av de venusianske romfarerne, men teosofien kom i fullt monn med i 
      den avhandlingen Adamskis fortelling ble utgitt sammen med, et teoretisk 
      arbeide av den irske lorden, komponisten og racerbilkjøreren Desmond Leslie 
      (1921-2001). Det er presentert ulike framstillinger av hvordan denne 
      kombinasjonen oppsto. En detaljert og troverdig framstilling går ut på at Leslie 
      lenge uten hell hadde forsøkt å finne en utgiver til sitt skrift, og at han selv 
      kontaktet Adamski da dennes angivelige møte med venusianeren fylte 
      avisspaltene. Adamski sendte sin beretning til Leslie, som så sendte begge 
      skriftene sammen med noen av Adamskis fotografier til redaktør Waveney Giran 
      i forlaget Peter Laurie (Clarke & Roberts 2007: 34 ff). 
      Leslie lanserer iallfall i sin avhandling en omfattende teori om de flygende 
      tallerkenene, der de blir definert som interplanetariske fartøyer og satt inn i en 
      esoterisk kunnskapsramme. Manuskriptet inneholder en lang rekke referanser 
      til Alice Bailey og H. P. Blavatsky, såvel som til C. W. Leadbeater og Annie 
      Besant. Han utbroderer den informasjonen som gis av Blavatsky og Bailey om 
      tapte sivilisasjoner og kontinenter, og legger til at Dzyans Bok stammer fra 
      Atlantis (FTL: 72). 
       
      Leslie er særlig opptatt av tidligere høykulturers besittelse av avanserte 
      teknologier som nå er gått tapt. I denne sammenhengen siterer han flittig fra ei 
      bok om sagnkontinentene Atlantis og Lemuria av den teosofiske forfatteren W. 
      Scott Elliot. Det skal da også ha vært denne boka som først utløste hans 
      interesse for romfartøyer såvel som for esoterisk filosofi. 
      Leslie hevder at UFOene drives ved hjelp av teknologier som er ukjente for 
      moderne vitenskap, herunder antigravitasjon (FTL: 141 ff) og lydvibrasjoner 
      (FTL: 100 ff). Leslie er dessuten en av de første som trekker parallellen mellom 
      de flygende maskiner som Blavatsky nevner Atlantisboerne hadde, vimanaene, 
      og de flygende tallerkenene. 
       
       
      Som så mange seinere UFO-forfattere ramser Leslie opp side på side med 
      observasjoner av merkelige himmelfenomener fra nyere så vel som fra eldre tid. 
      Han baner vei for en rekke seinere UFO-skribenter ved å trekke inn passende 
      avsnitt fra Bibelen og definere dem som observasjoner av himmelfartøyer. På 
      samme måte henter han inn utvalgte avsnitt fra andre mytologier og religiøse 
      tradisjoner. Spesielt gjør han bruk av Mahabharata og andre produkter av indisk 
      tradisjon. Dette gir hans framstilling en tverr-religiøs klangbunn som er i fullt 
      samsvar med Blavatskys tilnærming til ulike religiøse tradisjoner. 
      Leslie skriver at himmelfartøyene er konstruert og bemannet av "ikkejordiske 
      menneskeslekter, som står på et høyere nivå enn vi" (FTL: 181). Klimaks i hans 
      framstilling er kapitlet Det første romskipet i historien der han tar for seg de 
      kosmiske veilederne, flammeherrene, som han hevder skal ha kommet fra Venus 
      til jordkloden nøyaktig 18,617,841 år før Kristus (FTL: 180). 
       
      Leslie utnytter her de nye Dzyan-stanzene som ble offentligjort av Alice Bailey i 
      A Treatise on Cosmic Fire, og spesielt den sekvensen vi tidligere har gjengitt som 
      dreier seg om flammeherrenes overfart fra Venus til Jorda (TCF: 18-19). Vi har 
      sett at Alice Bailey kommenterte dette avsnittet med en henvisning til Sanat 
      Kumaras fysiske nærvær. Når Leslie utlegger stanzene som en omtale av en reise 
      med en fysisk farkost (FTL: 184-185) kan det være verdt å merke seg at Bailey 
      også kommenterer avsnittet et annet sted, og da på følgende vis: 
      .. the statement that the great Kumara or the one Initiator came to this planet from Venus is true in so far as it embodies the fact that He came to this dense planet (the fourth) in the fourth chain from that chain in our scheme which is called the "Venus" chain, and which is thesecond chain. (TCF: 371, kursivert i originalen) 
      Det Alice Bailey skriver her, er at kumaraene ikke kom fra den fysiske, synlige 
      planeten Venus, men fra en planet i en tidligere fase av Venuskjedens utvikling. 
      Det later likevel til at Leslie i lengden ikke har vært overbevist om UFO-enes 
      grunnleggende fysiske natur. I den reviderte utgaven fra 1970, skriver han 
      nemlig at det er usannsynlig at UFO-ene stammer fra andre planeter i vårt 
      solsystem. Han anser det derimot som mulig at de kommer fra andre plan eller 
      vibrasjonsnivåer knyttet til slike planeter (Leslie & Adamski 1978: 135).  
       
      George Hunt Williamson 
      Om Leslie var en av de første, er han langt fra den eneste UFO-ideologen som 
      har innarbeidet store elementer av teosofi i sine teoretiske systemer. 
      George Hunt Williamson (1926-1986) var en av de fem personene som ledsaget 
      George Adamski da denne skal ha møtt den første venusianeren. Williamson utga 
      seg for å være antropolog uten at han i virkeligheten hadde noen eksamen i 
      faget. Han brukte flere psevdonymer, og utga seinere bl.a. flere bøker med 
      kanaliserte budskap under navnet Brother Philip. 
       
      I sine bøker plasserte Williamson romfartøyene i en kosmologisk ramme som i 
      stor grad bygger på Blavatsky, og der han iallfall to steder henter inn madame 
      Blavatskys egen mester Koot Hoomi som sannhetsvitne (Williamson 1975: 24, 
      107). Sammen med et annet av Adamskis vitner, Alfred Bailey, utga han i 1953 
      boka The Saucers Speak som skulle være referater av en lang rekke budskap fra 
      verdensrommet som alle advarte menneskeheten mot den kurs sivilisasjonen 
      fulgte og oppfordret til samarbeide med ufonautene. Christopher Roth finner 
      klare ekkoer av Blavatsky når Ponnar fra planeten Hatonn uttaler "We are men 
      like yourselves. We are only far ahead of you in progression" (Roth 2005: 55). 
      I et seinere skrift går Williamson mere detaljert inn på rombrødrenes natur: 
      Saucer intelligences are human beings, only they have progressed to other "grandeurs", and they still have a long way to go as we do. These intelligences tell us we are all "Sons of God" and that planets were created to be the abode of Man−−the human form and the human race is Universal! These wonderful brothers and sisters tell us what we have hoped was true before the dawn of history, that life is eternal. We are all immortal beings. What could be more significant? These space people are offering their brothers of Earth wonderful, eternal gifts of great
      value. 
       
      Let us in all humbleness accept what they have to offer, and thank our Infinite Father for 
      sending them to us at this time. The time is short; we have but a little while to choose them, for it is written: "The harvest shall be removed in the day of inheritance, and there shall be deadly sorrow." (Isaiah 17:11). 
       
      To sum up just what Flying Saucers are, we would say that they are mechanical devices 
      intelligently controlled by men like ourselves. These men originate from many planets and planes and although they are different from one another in spiritual evolvement, they are banded together in an Interplanetary Brotherhood or Confederation of Solar System in this area of the Universe. The purpose of this organization is to aid their brother−man on the planet Earth as the New Age dawns. The Saucers constitute the "Host" which is the forerunner of the promised "Second Coming" of the Elder Brother.  
      The ORIGIN of the Saucers, however, is not the important consideration−−but their MISSION is! 
       
      Man on Earth is still a child that wants to tear everything apart to see "what makes it tick". Since the appearance of Saucers his interest in the dissection or microscopic investigation of a beetle or a leaf has violently swung to the examination of the heavens and he is aflame with desire to know what the Saucers and their occupants are made of (if anything). Only recently has there been evidenced a great interest in the purpose or mission of the space visitors. (Williamson 2006 : 124/25) 
       
      Williamson leverer dessuten utførlige omtaler av Hopi-indianernes mytologi, som 
      han fortolker inn i den samme rammen (Williamson 1975: 127 ff). På denne 
      måten knytter han seg til en generell tendens i amerikansk nyteosofi og i 
      amerikansk esoterikk generelt, som retter fokus bort fra de asiatiske kildene og 
      erstatter dem med kilder fra amerikansk mytologi og prehistorie (Roth 2005: 72). 
      Williamson anvendte liknende raseteorier i framstillingen av de utenomjordiske, 
      de som kom i romskipene, og av ulike grupper jordboere. Et originalt element her 
      er framstillingen av Lucifer som en tapt planet, ødelagt av sine innbyggeres 
      arroganse. Flyktninger fra Lucifer har siden vært forstyrrende innslag i 
      befolkningen både på Jorda og andre planeter (Williamson 2006: 55 ff). 
       
      Den jordiske befolkning er ifølge Williamson en blanding av jordiske skapninger 
      og minst tre ikkejordiske grupper av besøkende, med høyst ulike motiver bak 
      sine kontakter med menneskeheten. De flygende tallerknene er konstruert av 
      menneskevennlige romvesener kalt Harvesters, men de kan også være i 
      ondsinnede vesener, Intruders, sin besittelse (Roth 2005: 56/57). 
      Dessuten fortsatte Williamson det arbeidet Leslie hadde påbegynt, med å knytte 
      de antatte besøkende fra verdensrommet sammen med tapte sivilisasjoner og 
      forsvunne kontinenter. Han reiste verden rundt for å finne mystiske byggverk 
      som kunne underbygge hans teorier, men der Blavatsky, Bailey og Leadbeater 
      hadde latt mange av de samme eksemplene illustrere sivilisasjoner som var bygd 
      opp under veiledning fra chohaner og inkarnerte kumaraer, hevdet nå 
      Williamson at det var interplanetariske reisende som var drivkreftene bak de 
      tapte høykulturene. Han tråkket altså opp spor som seinere med stor suksess 
      skulle følges av Erich von Däniken og mange andre. 
       
      I tillegg til den fysiske informasjon han observerer, baserer Williamson, liksom Blavatsky og andre teosofer, sin framstilling på informasjon han hevdet å være tilført fra sine 
      kosmiske veiledere: 
      Yes, there are brothers of ours in the skies over−head. They are not to be worshipped as gods;but they are to be listened to as one listens to an older brother who has traveled much and who knows the pitfalls of life and who has knowledge tempered with love of fellowman and the Creator. (Williamson 2006: 5) 
       
      Christopher Roth skriver at så vel Adamski som Williamson aktivt skjulte sine 
      teosofiske tilknytninger (Roth 2005:51). Det er i alle fall åpenbart at Williamson 
      etterhvert har frigjort seg fra de teosofiske kildene, og i økende grad har utviklet 
      en selvstendig kosmologi. Enkelte teosofiske elementer var likevel fortsatt til 
      stede. I boka Secret Places of the Lion, fra 1958, skriver han i innledningen: 
      It is the purpose of this work to show that the race spirit incarnated or ensouled itself into race leaders of the dim past....these leaders constitute the "Goodly Company". This band is composed of men and women from other worlds in time and space. They originally arrived on earth to assist mankind here in its long climb from "beasthood" to "godhood". 
      They migrated to the earth, the "dark star" - planet of "sorrows" about eighteen million years ago and have worked ceaselessly and tirelessly in their gigantic task of acting as the Creator’s mentor to a backward, fallen race. (Williamson 1996: 1) 
       
      Det "gode selskap" som skal ha ankommet for 18 millioner år siden for å bistå 
      mennesket i sin utvikling, er åpenbart en variant av teosofiens flammeherrer og 
      kumaraer, antakelig hentet fra Desmond Leslies framstilling i Flygende 
      tallerkener er landet. Den teosofiske klangbunnen er også åpenbar i flere andre 
      avsnitt i innledningen. Blavatskys mestere er riktignok byttet ut med 
      stjernefolket, men Williamson skriver om tapte høykulturer og skildrer sin egen 
      oppdagelse av stjernefolkets underjordiske bibliotek på en måte som minner 
      sterkt om Blavatskys og Leadbeaters beretninger om mestrenes underjordiske 
      biblioteker, i Tibet og andre steder. Ordet teosofi er likevel ikke nevnt, heller ikke 
      er det henvist til teosofiske forfattere eller skrifter, og størstedelen av boka er 
      viet Williamsons utlegning av Bibelen som omtaler av stjernefolkets virksomhet. 
      Som resultat av sine omfattende studier, så vel som telepatiske budskap fra 
      romskipenes verden, hevdet han etterhvert å kunne avsløre detaljer om mektige 
      sammenslutninger av galaktiske sivilisasjoner som overvåker situasjonen på 
      jorda. Han forteller at venusianerne er alliert med de gode krefter i universet, 
      som har sin hovedbase i stjernesystemet Sirius, mens deres kosmiske 
      motstandere, en allianse av seks stjernesystemer, holder til i nabolaget til Orion 
      (Williamson 1975: 210 ff). 
       
      The "Serpent People" of ancient legend are believed to have been Orion intelligences projected earthward. Is the fabulous "Rainbow City" under the Antarctic regions a central location for such projections? "Serpent People", "Anti−Christs", or "Intruders" −−they all represent the same thing: negative polarity. (Williamson 2006 : 137) 
      Byer under sydpolisen i kombinasjon med rasistiske teorier er også viktige for en 
      del nazistiske ufo-ideologier som vi skal komme tilbake til i neste kapitel. 
       
      ( for de som kan lese tysk er en omfattende rapport om en base i Antarktis tilgjengelig på
      http://projectcamelot.org/base_new_berlin.html 
      og man kan jo spørre seg om hvorfor forfatteren som vil være anonym,skulle skrive en flere hundre sider med vitenskapelig stoff som det er gjort her uten gavn og nytte av det selv.) 
       
      Brinsley le Poer Trench 
      Blant de første viktige ufoforfatterene, med et budskap nært beslektet med det vi 
      finner hos Adamski, Leslie og Williamson (som han alle etterhvert kjente 
      personlig) har vi også Brinsley le Poer Trench (1911-1995), en britisk lord med 
      sterk interesse for UFOer og okkulte læresystemer.  
      Trench redigerte tidsskriftet 
      Flying Saucer Review i mange år og forfattet en hel serie bøker om UFOenes rolle 
      i verdens utvikling. Som medlem av det britiske overhuset tok han dessuten 
      initativ til en debatt der om besøk fra verdensrommet. Denne debatten fant sted i 
      januar 1979. (Clarke & Roberts 2007: 205- 207) 
       
      Trench så på UFO-ene som fartøyer fra mere avanserte sivilisasjoner, og mente 
      de kunne manifestere seg på ulike plan. Bare ved fysisk manifestasjon blir de 
      synlige for mennesker. Først når menneskeheten har nådd lenger i sin utvikling 
      vil det være mulig for de kosmiske sivilisasjonene å tre åpent fram for oss uten å 
      skape panikk. (Trench 1966) 
       
      Trench lanserte videre sine egne teorier om menneskets opprinnelse. Han mente 
      at ulike menneskeraser har ulik avstamning og ble skapt på ulike tidspunkt, og 
      brukte de ulike skapelseberetningene i 1. Mosebok til å underbygge sin teori. I 
      likhet med mange seinere ufo-teoretikere festet han seg særlig ved kapitel 6, der 
      det heter at "gudesønnene levde sammen med menneskedøtrene og fikk barn 
      med dem" (Trench 1964: 91 ff). 
       
      Han skjelnet mellom etterkommere av intergalaktiske gjester (Cosmic Man eller 
      Adam I), og etterkommere av en spesifikk jordisk skapelse som disse kosmiske 
      skikkelsene sto for (Earth Man eller Adam II). Denne kunnskapen om 
      menneskets sanne avstamning hadde vært kjent i de historiske 
      mysteriesamfunnene, hevdet Trench, og skulle nå gjøres kjent for alle gjennom 
      åpenbaringer fra de utenomjordiske besøkende (Trench 1964: 221). 
       
      Han har et grunnleggende positivt bilde av de utenomjordiske besøkende. Han ser dem som representanter for høyere sivilisasjoner og ser med forventning fram til den 
      dagen vi kan bli deres likeverdige: 
      As human understanding grows and more is recovered of the ancient teachings temporarily lost during times of upheaval and misfortune, one fact emerges. It is a datum that is at once both humbling and encouraging. It is simply this: when Humanity is welcomed into the Cosmic Community, it will be received by the other inhabitants, including its own creators, not as a son but as a full brother. This is the deepest secret, once held only by the intitiates among mankind and the esoteric schools, that underlies all of the stories and legends, involving twins or Brothers appearing in the religions and mythologies of the world. (Trench 1964: 220) 
       
      Dette positive bildet av de kosmiske besøkende har vi allerede sett bli nyansert 
      hos G. H. Williamson, som skildrer både vennligsinnede og fiendtlige 
      grupperinger blant de kosmiske sivilisasjonene som besøker jorda. Denne 
      visjonen av interplanetarisk og tilmed intergalaktisk konflikt får større 
      betydning hos seinere ufoskribenter, og ikke minst blant mange av dem hevder å 
      stå i direkte telepatisk kontakt med høyere sivilisasjoner utenfor jordkloden. 
       
      Universell visdom 
      Blant de mest innflytelsesrike versjonene av de galaktiske konfliktene, er den 
      som ble presentert av George van Tassel gjennom organisasjonen Minstry of 
      Universal Wisdom og flere bøker. Tassel begynte sin virksomhet allerede i 1949 
      ved å offentliggjøre budskap han hadde mottatt fra ikkejordiske intelligenser. 
      Fokus i hans budskap ble merkbart endret etter at Adamskis beretning ble 
      offentliggjort, og i 1950-årene kunne han formidle informasjon han hadde mottatt 
      telepatisk fra en rekke utenomjordiske intelligenser. Det var intet overnaturlig 
      ved denne prosessen, forsikret van Tassel, han hadde bare lært seg å ta i bruk en 
      avansert utenomjordisk teknologi (Helland 2003: 163). 
       
      Mange av de budskapene van Tassels mottok skulle stamme fra en viss 
      romskipskommandant Ashtar og en del andre rombrødre. Disse skikkelsene tok 
      med seg Tassel i sine farkoster, også til andre planeter. Rombrødrene påla Tassel 
      å advare menneskeheten mot de farlige konsekvensene atomenergien kunne ha, 
      og fortalte ham hvordan mennesket kan bli fysisk udødelig (Rothstein 2001: 67). 
      Siden jordiske regjeringer ikke var villige til å ta hensyn til slike advarsler, ble 
      Ashtar etterhvert nødt til å avsløre at mange av de mektige gruppene på 
      jordkloden er redskaper for onde kosmiske krefter (Helland 2003: 164/65).  
      Beretningene fra Ashtar har spredt seg, og han har etterhvert blitt kanalisert av 
      en rekke andre individer enn van Tassel. Budskapene opphørte derfor heller ikke 
      da van Tassel døde i 1978, men de har vist seg å dukke opp i ulike versjoner med 
      noe ulikt fokus. En av de mest kjente kanalene for Ashtar var en kvinne som 
      kalte seg Tuella, og som identifiserte Ashtar som en oppstegen mester. Hun 
      kanaliserte også budskaper fra vår gamle venn, mesteren Kuthumi (Helland 
      2003: 173). 
       
      Benjamin Creme 
      Han er mest kjent for sine påstander om at 
      verdenslæreren Maitreya allerede er gjenfødt i Afrika, og snart skal tre fram for 
      å introdusere vannbærererens tidsalder for menneskeheten. Creme og hans 
      tilhengere har bygd opp organisasjonen Share International som også er virksom 
      i Norge, og som arbeider med å spre budskapet om at verdenslæreren Maitreya 
      og de øvrige mestrene snart vil tre åpent fram for menneskeheten.  
      I et intervju fra 2004 med sitt eget blad, Share International Magazine, sier Creme: 
      Why now? Because our own Spiritual hierarchy, the Masters and High Initiates of the Spiritual Hierarchy of this planet are returning to the everyday world. 
       
      They have not been out of the world, but They have been hidden away in the mountains and deserts of the world for thousands and thousands of years. They have been working behind the scenes, but now They are externalizing Their work and are beginning to appear. Already, to my knowledge, there are 14 Masters living openly as men in the world, and the Master of all the Masters, the World Teacher, the Lord Maitreya, as he is named in the Spiritual hierarchy, the One Christians call the Christ. (Ferjancic 2004). 
       
      Sitatet viser klart slektskapet mellom Cremes og Alice Baileys forestillinger. Det 
      er derfor interessant å registrere at Creme var aktiv i UFO-bevegelsen før han 
      ble interessert i teosofi. Han forteller i det samme intervjuet at det var Desmond 
      Leslies bidrag til boka Flygende tallerkener er landet som først gjorde ham 
      oppmerksom på UFO-enes betydning og satte dem i sin historiske og kosmiske 
      sammenheng. Etter å ha lest boka tok Creme kontakt med Leslies medforfatter 
      George Adamski, og hadde, forteller han, regelmessige ikkefysiske møter med 
      Adamski og flere andre kontaktpersoner (Ferjancic 2004). 
       
      Creme hevder UFO-ene er romfartøyer med et høyere vibrasjonsnivå enn det 
      fysiske. Først når de senker sin vibrasjonstakt blir de synlige for menneskets 
      fysiske blikk. Disse romfartøyene stammer fra planeter i vårt solsystem, først og 
      fremst fra Venus, som ifølge Creme har en avansert sivilisasjon på det eteriske 
      plan, men også fra Mars, Jupiter og Uranus.  
       
      Et av de første bidragene var Richard Shavers presentasjon i 1943 av en 
      mystisk skrift, mantong-alfabetet, som han hevdet stammet fra en rase av 
      utenomjordiske titaner som i sin tid skulle ha befolket Atlantis. Titanene fikk 
      avkom som utviklet seg til det moderne menneske før de forlot jorda i sine 
      romskip. Andre etterkommere av titanene, som lever i de underjordiske hulene 
      der Shaver skal ha funnet sine dokumenter, omfatter så vel gode som onde 
      grupper i stadig kamp med hverandre. Blant disse er det også grupper som 
      bruker rester av titanenes teknologi til å påvirke menneskeheten på ulike vis, 
      blant annet ved å sende ut psykisk virkende "stim-stråler" (Roth 2005: 49). 
       
      Den amerikanske ufo-ideologen Brad Steiger hevder at mange mennesker i 
      tidligere inkarnasjoner kan ha levd på andre planeter, og at enkelte avanserte 
      sjeler frivillig lar seg inkarnere på jordkloden for å hjelpe menneskeheten opp på 
      et høyere nivå (Rothstein 2001:119). 
       
      I ei bok fra 1968 gjengir Steiger teoriene til Brinsley Le Poer Trench om 
      menneskets avstamning og utvikling. Han presenterer også ulike andre teorier 
      om at forskjellige menneskegrupper har ulik genetisk og kosmisk opprinnelse. 
      Dessuten gjengir han et intervju med en representant for det han betegner som 
      en urgammel visdomstradisjon, nemlig rosenkreutzeren Albertus Magnus.  
      Denne okkulte mesteren forteller at hans brorskap har overvåket menneskehetens 
      utvikling til alle tider. 
       
      Ulike fraksjoner i brorskapet har imidlertid varierende holdninger til den 
      uopplyste menneskeheten, og enkelte av dem er direkte fiendtlige. Slike 
      fraksjoner står bak bortføringer og andre uvennlige ufobesøk (Steiger 
      &Whritenour 1968: 143 ff). 
       
      Utdrag fra Jan Bojer’s 
      Ufo-myter og teosofi 
      http://www.vindheim.net/myte/ufomyter.pdf 
       
    
  |